Bildet kan inneholde: font, elektrisk blå, merke, rektangel, logo.

Uformelle kaffepauser med kollegaer, oversikt og et skille mellom jobb og fritid, er noe mange ansatte på hjemmekontor har savnet i kontekst av pandemien. Mange gir utrykk for subjektive opplevelser av isolasjon og ensomhet, og ser frem til normale tider på kontoret. Men, hjemmekontor har kommet for å bli. Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen er klar i sin tale, til Aftenposten 22. April sier han «Det kommer til å bli mer normalt med hjemmekontor». Vi i gruppen FLERSOM har gjennom våren jobbet i samarbeid med nyansatte og nyutdannede. Hensikt har vært å forstå brukergruppens erfaringer med hjemmekontor og anvende denne kunnskapen til å prototype en løsning som bedrer hjemmekontor-tilværelsen.
 

Bildet kan inneholde: klær, fottøy, jeans, bukse, sko.

                     

Hvem er vi? 

Vi er prosjektgruppa Flersom! Gruppa består av fire førsteårsstudenter ved Informatikk: design, bruk, interaksjon og én tredjeårsstudent ved Informatikk: programmering og systemarkitektur. 

Tema og målgruppe

I prosjektet vårt tilnærmer vi oss utfordringer knyttet til risiko for ensomhet og isolasjon ved bruk av hjemmekontor, med fokus på unge mennesker i nye jobber. Vi jobber med å designe en løsning sammen med brukere som kan være med på å forebygge eller redusere ensomhet, eller svare på behov knyttet til isolasjonen hjemmekontor fører med seg. 

Målgruppen vår er nyutdannede unge (mellom 20 og 30 år) som nylig har blitt ansatt ved en arbeidsplass som bruker hjemmekontor.

Det er naturlig å forestille seg at nyansatte er spesielt utsatt for ensomhet på arbeidsplassen, ettersom de kanskje ikke har hatt mulighet for å bygge relasjoner før de ble pålagt hjemmekontor. I tillegg kan man tenke seg at unge mennesker representerer framtidens arbeidsplasser. Sammen med brukerne våre håper vi å utvikle en løsning som kan bidra positivt i deres hverdag, men som potensielt også kan være relevant for mange av framtidens arbeidsplasser.

Datainnsamling og metoder

Vi har basert valg av datainnsamlingsmetoder på de ulike formålene vi har hatt for de ulike datainnsamlingene. I begynnelsen av prosjektforløpet brukte vi semistrukturerte intervjuer for å bli bedre kjent med brukergruppen. Her innhentet vi kvalitativ data om brukerne sine subjektive opplevelse av hjemmekontor som vi analyserte og brukte for videre idégenerering. Vi har i tillegg supplert med flere åpne-intervjuer. Disse intervjuene var nyttige for å lag brukergruppen utfolde og få en dypere forståelse av brukergruppen. 

                       

Bildet kan inneholde: produkt, rektangel, font, parallell, mønster.

   

                                                                Eksempler på hvordan vi har systematiser og analysert datamateriale 

 

Vi så også behovet for å bruke observasjon som metode. Dette gjorde vi senere i prosjektet for å få bedre innsikt i brukerkonteksten. Vi observerte da hvordan arbeidspulten til brukergruppen så ut, og ba de føre logg over pauseaktiviteten deres. Dette ga oss innsikt i hvordan vi kunne integrere et artefakt inn i allerede eksisterende gjenstander på brukeren sin arbeidsplass.

 

                                 

Bildet kan inneholde: datamaskin, møbler, eiendom, personlig datamaskin, bord.

                                                               Observasjon av brukergruppen sine kontorplasser hjemme

 

Prototyper

Tidlige prototyper

I begynnelsen av prosessen hadde vi et økt fokus på skillet mellom jobb og fritid som målbilde. Med dette utgangspunktet gikk vi i gang med idémyldring, skissering og prototyping sammen med brukergruppen, for å kommunisere våre ideer innad i designteamet og ovenfor brukergruppen brukergruppen. Vi utviklet ideer til hvordan vi kunne tydeliggjøre dette skillet. For eksempel prototypet vi to ideer som skulle bidra til at brukerne kom seg ut på gåturer sammen med kollegaer (fysisk eller på telefon), enten som et avbrekk i arbeidstiden, eller for å markere at arbeidsdagen var ferdig. Sammen med brukerne skisserte vi to ulike magnettavler med litt ulike roller og interaksjonsmekanismer. Et annet designforslag var et dock-system som enkelt kunne skifte dataens systemer og innstillinger fra arbeidsmodu til privat modus (gaming), som et forsøk på å hjelpe bruker med å legge fra seg jobb. 

Etterhvert endret målbildet seg fra skillet mellom jobb og fritid til skillet mellom jobb og privat, i form av mangel på private og uformelle samtaler med kolleger, og de nevnte ideene ble derfor forkastet. Konseptet endret seg dermed til å omhandle overføringen av kontordynamikk fra et fysisk kontor over på hjemmekontor. Vi prototypet blant annet en “pausetrapp”, en arbiedslampe og en musematte, som alle skulle minne bruker på å ta pauser, med mulighet for å ende i et virtuelt pauserom med kolleger. Da en av brukerne mente det ville blir forstyrrende med slike påminnelser, og at det ville ha stresset han, forkastet vi den ideen. En annen bruker ønsket dessuten ikke enda en lampe på pulten, så vi forkastet den også.

Under følger en bildeserie som viser en utvikling av skisser og prototyper. 

 

                   

 

Endelig prototype

Konseptet vårt er den kontordynamikken brukerne savner fra det fysiske kontoret. Det har fungert som en visjon i designarbeidet vårt. Viktige målbilder underveis har vært å senke terskelen for sosial kontakt med kollegaer og å skape et tydeligere skille mellom jobb- og pauseaktiviteter. Formkonseptet koppholder kom vi fram til sent i prosessen, etter at vi hadde lært mer om bruk og aktivitetene som inngår i situasjonen på hjemmekontor.

Den endelige prototypen vår er en koppholder, som er tenkt at alle i et mindre team skal ha. Koppholderen har to avgrensede områder der en kan plassere en kopp eller et glass. Den ene koppholderen representerer “utilgjengelig” (i møte eller opptatt) og den andre “tilgjengelig”. Den sistenevnte koppholderen kan i tillegg roteres til to ulike posisjoner: “tilgjengelig for jobb relaterte spørsmål”, og “synlig pause”.

Handlingene oppdaterer samtidig tilgjengelighetsstatus i Microsoft Teams. Ved å plassere koppen på utilgjengelig oppdateres Teams-statusen til rød, samtidig som koppholderen under koppen lyser rødt. Ved å plassere koppen på tilgjengelig, oppdateres teams-statusen til blå, og samsvarer med lyset under koppen som nå lyser blått. Roterer man til synlig pause oppdateres status i Teams til grønn, og koppholderen skifter til samme farge.

På bunnplaten til løsningen finnes det en lysremse som representerer antall kolleger på synlig pause. For hver kollega som går på pause, lyser et nytt lys. Tanken er at man etterhvert skal kunne koble seg opp til et “virtuelt kjøkken”, der alle på pause kan møtes. For at bruker ikke skal la seg forstyrre av denne lysremsen, eller av å se at andre er på pause når en selv må fokusere, har vi implementert en knapp som kan skru av denne lysremsen. Kysremsen har som hensikt å gi brukeren en følelse av at kollegene er i samme rom. På et fysisk kontor ville man ha sett når kolleger går på pause, og valgt å bli med, og dette har vi prøvd å overføre til hjemmekontor gjennom denne løsningen.

Fraværet av en variasjon mellom konsentrert jobbing og løs prat på hjemmekontor resulterer i en monoton hverdag. På en måte savner brukerne små forstyrrelser, men noe av det som er bra med hjemmekontor er at de ikke blir så mye distrahert. Derfor har det vært viktig å designe en løsning som kan gi subtile stemningsendringer uten å forstyrre for mye.

 

                                                                            

 

                                                                                            

Presentasjoner

Kode

Prosjektvideo

Rapporter

​​​​​​