Beskrivelse av artefaktet
Vårt prosjekt er et produkt som vi har valgt å kalle Centry. Centry er utformet som et tre, og har to hovedfunksjoner. For det første skal den være en venn og utgjøre en tilstedeværelse i brukerens hverdag. For det andre skal den på en positiv måte oppmuntre brukeren til å utføre en handling brukeren selv føler behov for, men synes er vanskelig å prioritere. Centry oppfyller disse funksjonene gjennom at den har en bevegelsessensor som reagerer med å tenne lys rundt treet når brukeren passerer treet. På denne måten anerkjennes brukerens tilstedeværelse og Centry påkaller seg oppmerksomhet på en lite påtrengende måte.
I tillegg har Centry en roterende bryter som kan brukes til å sette i gang en periode av selvsagt varighet. Etter hvert som perioden forløper tennes flere og flere av lysdiodene som er plassert rundt i løvverket på treet. Når alle perioden er ferdig er alle lysdiodene tent. På denne måten kan Centry brukes til å måle tid uten at tid materialiseres i form av tall, klokke eller vanlige tidsenheter som sekund og minutt.
Det finnes mange produkter og apper som utfører liknende tjenester. Det som imidlertid er unikt med vårt produkt er at Centry ikke lager noe rapport eller dokumentasjon som kan lagres eller deles. Centry handler nemlig ikke om at du skal samle på noe, oppnå noe eller bygge på noe. I motsetning til mange apper som handler om streaks eller oppnåelse av kvantitative mål, handler dette produktet om å være til stede i det du gjør nå mens du gjør det, ikke om å bli ferdig med noe og være stolt etterpå av det du har oppnådd.
Målgruppe
Vår målgruppe er «Osloborger som opplever utfordringer knyttet til restriksjonene/smitteverntiltakene innført i Oslo som følge av covid-19 pandemien». Målgruppen er valgt basert på tilgang, interesse og aktualitet. Pågående Koronapandemi har forandret flere menneskers livsstil og rutiner. Vi ønsket derfor å studere deres behov og ønsker under denne tiden.
Vi kom frem til problemstillingen:
Hvordan minke følelse av ensomhet, eller distrahere en person fra å tenke på ensomhet?
Datainnsamling
Datainnsamlingsmetoder vi har benyttet til nå er flere semistrukturerte intervjuer med ulike deltagere og et intervju med domeneekspert for å undersøke litt rundt temaet og for å spesifisere målgruppen.
I tillegg har vi gjennomført et ethnographic interview og contextual inquiry for å undersøke mer om problemområdet og behovet til brukeren.
Fremdrift og metode
Vi i Ottar har tatt utgangspunkt i Bratteteig (2021) og delt opp designprosessen i tre deler. I den første delen har vi jobbet med kartlegging av muligheter. I denne fasen har vi brukt mye tid på å forstå begrepet ensomhet og forstå på hvilken måte ensomhet påvirker hverdagen til vanlige mennesker. Denne kartleggingen har vært styrende for vårt metodiske valg om å konsentrere oss om én deltaker og beskrive denne deltakeren som en personas heller enn et individ i en målgruppe.
I den andre fasen har vi bestemt oss for en målgruppe og utarbeidet denne. Her har vi jobbet veldig nært med vår deltaker og deltakeren har vært styrende, for alt fra hvilke behov som skulle jobbes med til konsept og formkonsept.
Den siste fasen ble den korteste. Det er ikke så unaturlig da denne fasen egentlig er en kontrollfase hvor man skal sjekke at man har oppnådd det man hadde som mål og visjon. Vi må nok innse at vi kanskje ikke kommer helt i mål med artefaktet i løpet av dette semesteret og at vi godt kunne hatt noen flere iterasjoner. Likevel viser våre vurderinger og samtaler med deltaker at vi har truffet ganske godt på det vi så for oss.
Prototyper
Under vises prototypene som ble lagt frem til brukeren vår. De første 5 er prototyper hver av oss har laget som et forslag på ønskene til brukeren. Deretter forklarte brukeren vår hva som var bra og hva som ikke var likte bra med de forskjellige ideene.
Brukeren vår likte nr. 5, ideen om det lysende treet absolutt best. Derfor tok vi denne ideen og jobbet videre med den.
Den siste prototypen på listen er en iterasjon av det lysende treet som skal vise look and feel.