I Norge kaster vi 400.000 tonn mat hvert år, og 60 prosent av dette – hver tiende handlepose kastes av forbrukere (Matvett, 2023). Å redusere matsvinn er en viktig bærekraftig handling, dermed er vår målgruppe alle som ønsker å kaste mindre mat.
Gjennom et "more than a human world"-perspektiv utforsker vi bærekraftig utvikling, og hvordan teknologi kan bidra til mer bevisst tilnærming til forbruk. Vi har utforsket hvordan Arduino kan brukes til å sanse informasjon som mennesker ikke kan oppfatte, og hvordan dette kan gjøre det lettere å redusere sitt personlige matsvinn.
Hvem er vi?
Symbiose består av Agnes Hunstad Birkemo, Julie Kongelstad Alme og Line Bolgvåg.
Hvem gjorde hva?
Et samarbeidet avhenger av at hver enkelt gjør sin oppgave og produserer sin del(Bratteteig, 228) – det er en symbiose🌿☀️!
Siden vi er en liten gruppe, har vi delt ansvar som i en stor gruppe ville ha tilfalt en prosjektleder, som å ha oversikt over arbeidsoppgavene, resultatene og fordeling av arbeidsoppgaver, mellom oss. Vi har fordelt oppgaver på bakgrunn av våre interesser og ønsker.
Vi har organisert prosjektarbeidet slik at alle har bidratt på alle deler av prosjektet. Når vi har delt oss opp, har det stort sett vært to som har jobbet sammen.
Milepælsplan
Datainnsamling
Etter å ha gjort seks innledende intervjuer for å undersøke folks vaner og holdninger til bærekraft, inviterte vi tre av de vi intervjuet til en workshop hvor vi sammen definerte fokusområdet for prosjektet. Vi bestemte oss for å fokusere på matsvinn, et viktig tema innenfor bærekraft.
Etter workshopen designet vi en dagbokstudie og inkluderte seks personer som skulle dokumentere sitt matsvin i løpet av en uke. Vi gjennomførte deretter oppfølgingsintervjuer med deltakerne.
Deretter gjorde vi en contextual inquiry med ekspertbruker, og lærte om effektive tiltak for å redusere matsvinn. Basert på innsikten vi fikk fra både brukere og ekspertbruker, jobbet vi videre med å prototype mulige løsninger.
Sammen med deltakerne bestemte vi oss for en ide, og lagde et gassesnor-eksperiment.
Eksperimentet gikk ikke som vi hadde håpet, og vi måtte tilbake i tenkeboksen. Vi inviterte brukerne inn i tenkeboksen med oss, og kom frem til en ny ide.
Konsept
Vårt konsept er basert på ideen om "se-lukte-smake". Vi ønsker å oppmuntre brukerne til å bruke sine sanser for å vurdere matens kvalitet før de tar avgjørelsen om å kaste den. Dette konseptet er inspirert av praksisen med å merke matvarer med "se-lukt-smak", i tillegg til "best-før"-datoen, for å redusere unødvendig matsvinn. Vi deler det samme målet om å redusere matsvinn, og ved å følge prinsippet om se-lukte-smake, kan vi ta en enkel og praktisk tilnærming til å evaluere matens tilstand, slik vår ekspertbruker påpekte.
Prototyper
Undersøkelse ledet til følgende prototyper:
Iterasjon 1
Under vår andre workshop brukte vi prinsippene til Osborne og IDEO for en brainstorming-økt med fokus på kvantitet og åpne ideer. Deltakerne tegnet sine ideer og løsningsforslag, basert på temaer vi hadde diskutert. Vi anser tegningene som prototyper, som vi senere evaluerte og videreutviklet sammen med brukerne. Samtlige deltakere tegnet en matsvinn-løsning, og vi bestemte oss for å fokusere på det.
Iterasjon 2
Basert på analyser av workshopen designet vi en dagbokstudie hvor 6 deltakere logget sitt matsvinn i en uke. Etter dagbokstudiet og oppfølgingsintervjuer møttes vi for en prototypeworkshop innad i gruppen. Dette resulterte i fire nye prototyper som bygget videre på deltakernes prototyper, ideer og innspill, og analyse av behov.
Iterasjon 3
I samarbeid med brukerne bestemte vi å gå videre med smart-matboksen. Vi brukte en gasssensor som gir brukeren en indikasjon på om maten fortsatt er egnet til å spises eller om den bør kastes. Vi hadde ikke avgjort hvordan brukerne skulle interagere med matboksen, men fokuserte på å teste det tekniske før vi ville avgjøre det med brukerne.
Iterasjon 4
Vi organiserte enda en workshop hvor vi samarbeidet med brukerne for å finne en ny løsning. Vi bestemte oss for en ideen(ovenfor til venstre), og utviklet den videre sammen. Vi tegnet og diskuterte form og funksjon i detalj.
Etter workshopen møttes vi innad i gruppen for å prototype. Vi lagde pappfigurer av begge deler av løsningene, og begynte å prototype den tekniske løsningen.
Da vi fikk Arduino til å fungere, begynte vi å utforske form og funksjon.
På workshopen kom en bruker med et ønske om å implementere et element som minner om å fryse maten. Vi bestemte oss for formkonsept inspirert av en snølykt og bygget en liten modell med hvite og blå perler.
Matboks-ideen ble forvandlet til en modulær enhet som kan festes til enhver matboks via et magnetfeste. Dette gir brukerne mulighet til å benytte matboksenimplementasjonen på en hvilken som helst matboks de ønsker. Funksjonaliteten forble den samme som vi presenterte på for brukerne.
I et fullstendig integrert system vil "snølykten" lyse når matboks-enheten er på lukte-nivå. Vi vurderte å koble begge Arduinoene til internett for å muliggjøre dette, men på grunn av tidsbegrensninger mot slutten av prosjektet, valgte vi å ikke prioritere dette.
Endelig prototype
Den endelige prototypen bygger videre på matboks-ideen som overvåker matens tilstand, men i stedet for å følge med på gasskonsentrasjoner, følger den med på tid. Vi har ikke implementert løsningen i en matboks, men heller laget en modulær artefakt som kan kombineres med hvilken som helst matboks, og hvilken som helst type mat.
Formkonsept
Formkonsept for matboksinnretningen er se-lukte-smake og er inspirert av konseptet. Vi har et frontpanel som gir klare signaler om matens tilstand, konkretisert gjennom lysende symboler for se, lukte og smake. Vi mente at det passet godt til matboksinnretningens funksjon – å oppmuntre brukerne til å bruke sansene sine aktivt for å redusere matsvinn. Funksjonen er et hjelpemiddel for å være oppmerksom på rester man ellers kanskje ville glemt.
Vi valgte snølykt som formkonsept for nedfrysning-påminnelsen. Snølykter gir assosiasjoner til kulde som passer til artefaktens formål – å minne om nedfrysing av mat.
Boksen betjenes ved at brukeren trykker på en knapp for hvor mange dager vedkommende antar maten varer. Et led-lys gir feedback om at om at nedtellingen har startet. Medgått tid vises gjennom smake-lukte-se-symbolikken og et nedtellings-panel.
Matboksen bygger på konseptet se–lukte–smake, og bruker disse sansene som ulike nivåer får hvor lenge maten har stått. I begynnelsen er maten så god at man – i teorien – kan smake direkte uten å lukte og se. Når det har gått litt tid vil det være nødvendig å lukte før man smaker for å være på den sikre siden. Til slutt må man se før man lukter og smaker.
Vi designet en enhet som plasseres utenfor kjøleskapet, som skulle påminne bruker om å fryse maten ved behov. Teksten "ice ice baby" lyser når det er på tiden å fryse maten i matboksen.
I motsetning til matboks-innretningen som fokuserer på sansing av mat, spiller denne innretningen på konservering og bevaring av mat.