Protokoll fra møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap (PMR)

Tilstede: Tarjei Bekkedal, Marianne Jenum Hotvedt, Jon Christian Nordrum, Margrethe Buskerud Christoffersen, Johan Boucht,  Katrine Broch Hauge, Cecilia Bailliet, Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus, Morten Slind Olsen, Mads Fredrik Baardseth, Sandra Ulleland

Fra administrasjonen (observatører): Julie Orning 

Inviterte: Trond Skjeie (sak 5) og Kristin Steen Slåttå (sak 6)

Sekretær: Anne Margit Tvenge

J.nr.: 2020/ 2139

Sak 1

Erfaringer fra PMRs medlemmer

1. studieår: utvikling av den digitale tilretteleggingen av de fysiske kursene. Pga økt etterspørsel går de over til at ett kurs skal være heldigitalt, dette fører til økt administrasjon. Fått oppfordring om å vurdere eksamensformen på JUS1111 for neste semester slik at det planlegges for hjemmeeksamen til våren. Det er vedtatt hjemmeeksamen våren 2021.

2. studieår: ingenting spesielt å rapportere, spørsmål om vi kan flytte dette punktet til slutten av møtene for å komme gjennom sakskartet. 

3. studieår: går bra, ferdig med dynamisk tingsrett og fått gode tilbakemeldinger. For selskapsrett syns de at de var heldige som fikk fysiske kurs, men kommer fler og fler spørsmål om digitalt kurs, løsningen har vært ett digitalt helt kurs, men må kanskje sette opp flere - alle er fleksible. 

4.studieår: alt går fint, nettopp avsluttet sivil og straffeprosess med essay, vil gjerne videreføre dette. 

5. studieår: har hatt fint møte med administrasjonen for å bli kjent, vil gjøre det samme for masteroppgaveansvarlige.

Representant for engelske masterprogram: de internasjonale studentene er spente, føler seg isolerte. Godt samarbeid med de som er i utlandet, breakout rooms veldig bra, biblioteket har hjulpet til med å finne løsninger for at internasjonale studenter, uansett hvor de er, kan finne kilder. De programansvarlige på de internasjonale programmene melder om ønske om fysiske møter med studentene. 

IKRS: ingen utfordringer, alt bra

JSU: studentene virker positive til at det blir hjemmeksamen, virker som at studentene endelig føler at de kan fokusere på eksamen. 

Studiedekanen tiføyde at man har gått over til hjemmeeksamen med karakter høsten 2020. Undervisningen går bra og det virker som at det er ro rundt situasjonen. Takket JSU for bidrag inn i diskusjonen og avgjørelsen. 

Representant fra administrasjonen: ingenting å melde foruten at administrasjonen har nok å gjøre. Studiedekanen understreket og at det er enormt trykk i adminstrajsonen.  

   
Sak 2

Diskusjons- og orienteringssak: Emneevaluering fra våren 2020 

Morten Slind Olsen presenterte emneevalueringen, som foregår i Canvas. I tillegg til oversikten har hver emneansvarlig fått tilsendt samlede tall. Det er lav svarprosent, men Cell har hatt evalueringer så mulig studentene er mettet på å gjøre evalueringer. 

Det har ikke vært periodiske evalueringer på en stund, så det foreslås at 1. og 3. studieår evalueres denne høsten og 2. og 4. til våren. Slind Olsen kontakt med den enkelte studieårsansvarlige, og dersom noen som ønsker periodisk emneevaluering kan de gi beskjed.

Representant for de engelske masterprogrammene spilte inn at det er viktig at hun får kopi av alle emner som inngår i PIL-programmet, så hun kan kvalitetssikre resultatene.

Ansvarlig for 4. studieår problematiserte lav svarprosent, noen kurs har ingen svar. De som svarer er ofte de som vil klage og gir ikke riktig bilde av situasjonen, er det da hensiktsmessig å fortsette med det? De som klager burde bruke Si fra-systemet. Slind Olsen forklarte at det er begrensede muligheter for purring siden det er passive kunngjøringer i Canvas. Men de lærere som setter av noen minutter i timen eller i pausen får ofte høy svarprosent, dette krever deltakelse fra lærere. Studiedekanen spilte inn at Slind Olsens forslag er en god måte å øke svarprosent.

Slind Olsen la til at det er en høring om kvalitetssystemet fra universitetet med frist 1. november og at de studieårsansvarlige og programlederne har fått tilsendt denne og kan spille inn til denne. UiO forbereder seg også på å få besøk av NOKUT. Fakultetets opplegg på evalueringer kunne vært bedre. Cell/Langford forklarte at organiseringen av evalueringer er under diskusjon. For å øke svarprosentene må faglærerne sette av tid, feks i Australia var dette integrert i sluttforelesningen. Dette krever at lærerne ønsker å engasjere seg, de må få bedre analyser tilbake. Det bør vedtas en evalueringsstrategi. IKRS støttet å skulle ha en strategi for å få opp svarprosenten, og føyde til at man må skille mellom midtveis og periodisk evaluering fordi man jobber anderledes. 

Ansvarlig for 2. studieår kommenterte at dette er et stort anliggende for Cell som lager mange evalueringer. Lovlab hadde 84% svar på evaluering. Evalueringer aktualiseres av kvalitetssystemet og man burde ha ordentlig saksutredning med Cell. Ansvarlig for 3. studieår påpekte at man kan lese noe ut av tilbakemeldingene på kurset, der har vært skikkelig fornøyd har de gitt grundig tilbakemelding. 

Studiedekanen oppsummerte diskusjonen:

1. evaluering er lovpålagt

2. man må sette av tid for å få svar

3. må ha spørsmål og rask oppfølging som sikrer lærerne utbytte

4. lærerne må engasjere seg

   
Sak 3

Muntlig orientering: Planlegging av vårens eksamener

Studiedekanen orienterte om at 3. november er fristen for å melde inn om eksamen til Silurveien 2. Per nå er det usikkerhet og utvikling, og det er ikke fattet en avgjørelse hvordan det blir våren 2021, og dette er bakteppet for diskusjonen om eksamen til våren. Denne høsten er det 1000 skoleeksamener totalt på UiO, det er ikke mye. Silurveien 2 setter opp med halv kapasitet.Vi må forholde oss til føringene fra Blindern og komme med våre innspill snarlig.

Ansvarlig for 2. studieår etterlyste premissene for eksamensavvikling, feks på store emner kan mange studenter være et problem, men har det noe å si? Studiedekanen svarte at man skal prøve å ikke legge eksamener samme dag for det er alltid noen som tar flere emner. Når det gjelder utforming så er det åpent for kreativitet. Man kan velge hjemmeeksamen mellom 4 timer - 48 timer, dette ligger til ansvarlig faglærer. Hvis det er en krevende smittesituasjon er det krevende med store, fysiske eksamener, mens det er mindre krevende å ha hjemmeeksamen med mange studenter.  

Ansvarlig for 2. studieår foreslo å prioritere de store valgemnene til hjemmeeksamen, feks JUROFF-emner. Studiedekanen forklarte at det har gått ut epost til valgemneansvarlige og at vi lytter til disse, men det er likevel mulig å legge mer press. Det blir mye støy rundt eksamen, og det er mulig å bestemme eller oppfordre til å bytte eksamensform, eller la være og se det an. Ansvarlig for 4. studieår stilte spørsmål ved om det ikke er en risiko for at det blir samme usikre situasjon som det var i våres, inntrykket er at hjemmeeksamen fungerer bra, hvorfor ikke bare bestemme det? Høstens situasjon var uheldig.

Ansvarlig for 5. studieår kommenterte at det er fint at man oppfordrer alle til hjemmeksamen, og at man kan sende ut nye epost til valgemnelærere med sterkere initiativ. Dette ble støttet av ansvarlig for 1. studieår.

Representant fra administrasjonen sa for engelske valgemner er det best å bestemme hjemmeksamen med en gang, utvekslingsstudenter har ennå ikke boliggaranti så de vet ikke om de får kommet til Norge. 

Cell/Langford kommenterte at eposten som ble sendt ut fungerte på den måten at noen har bedt Cell om hjelp til ny, kreativ måte å legge opp eksamen. Det er behov for mer kreativitet, gruppearbeid ol. Burde se på dette sammen hele 5 studieår, så det ikke er mange individuelle møter.

JSU spilte inn at de savner den prinsipielle diskusjonen om eksamenform. Nå har de to semestre med hjemmeeksamen, kan bli 3 semestre, for noen studenter blir dette 2/5 av studiet. Det er viktig å knytte diskusjonen opp mot den alminnelige diskusjonen om eksamenform, etter korona skal de møte på skoleeksamen igjen. IKRS spilte inn at de er vant til hjemmeeksamen, og at flere av studentene ønsker å sitte på lesesalen når de har hjemmeeksamen. 

Ansvarlig for 3. studieår påpekte at uforutsigbarhet er problematisk og syns det var en klok avgjørelse i våres med skoleeksamen om det går, og å gå over til hjemmeeksamen om det ikke lar seg gjennomføre. Ansvarlig for 2. studieår kommenterte at det er noen argumenter mot å åpne for hjemmeeksamen, i tillegg til fare for juks, som bør avklares, er det ikke alle som har mulighet til å ha 48 t eksamen hjemme, feks omsorgsansvar.

Studiedekanens forslag etter denne diskusjonen: 

- for studieårseksamen tas beslutningene senere

- når det gjelder engelske valgemner bestemmer vi at de går som hjemmeeksamen

- for norske valgemner sender vi ut oppfordring med PMR i ryggen, særlig de med store emner, om å vurdere hjemmeksamen. Formen må være avklart innen 3. nov. At man baserer seg på det akademiske skjønnet til den ansvarlig faglæreren for de engelske valgemnene og at de kan velge lengde på hjemmeeksamen på mellom 4-48 timer.

JSU støttet dette og Cell/Langford kommenterte at man må tilpasse situasjonen som allerede eksisterer. 

   
Sak 4

Muntlig orientering: Planlegging av vårens undervisning

Studiedekanen orienterte om planen for våren. 

  • Digitale forelesninger
  • Videreføre prioritering av fysiske kurs på 1. og 4. studieår og at man prioriterer de som har hatt lite fysisk undervisning i høst.
  • Noe mer fysiske kurs på 2. og 3. studieår, dvs. å bruke hele dagen 
  • Tilrettelagt undervisning - ett digitalt kurs per semester i alle fag med fysisk kursundervisning

Det ble stilt spørsmål om hvem det ene digitale kurset skal være for? Er det et alternativ for de som ønsker det eller er det noe som krever et tilretteleggingsbehov. Studiedekanen forklarte at studentene ikke bare skal kunne velge digital undervisning, men samtidig skal det være en lav terksel for tilrettelegging. Det er også problematisk dersom det er lite kontinuitet ved at studentene bytter kurs. Orning forklarte at dette semesteret har tilretteleggingsstudenter kommet til litt etterhvert, men neste semester vil ett kurs til dels være åpent for påmelding og så holdes det av noen plasser til de som trenger det. 

Ansvarlig for 5. studieår spilte inn at hun gjerne vil drøfte mer fysisk undervisning for valgemner. 

   
Sak 5

Diskusjonssak: Undervisnings- og eksamensbudsjett for 2021 

Fakultetet har en bedre økonomisk situasjon enn i fjor. Dette innebærer at de tiltakene som allerede er iverksatt i undervisnings- og eksamensbudsjettet i 2020 blir videreført i 2021, men det er ikke behov for å foreta ytterligere innsparinger i budsjettet i 2021. 

Videre er det et mål også at man ikke må kutte fremover, noe som kan være mulig, på grunn av det er vesentlige innsparinger i år og neste år, og en del av kuttene kom fra en periode hvor økonomien var veldig svak. 

Har fått en utviklingspott på en halv million som kan brukes til utviklingstiltak,vil gjerne diskutere hva dette kan brukes til. 

Ansvarlig for 5 studieår spurte om valgemner har like stor prioritet som studieårsemner på å søke på disse midlene? Studiedekanen forklarte at det er tiltenkt at de studieårsansvarlige som sitter i PMR skal kunne informerere ut til lærerne, men om man skal lyse ut er ikke bestemt - men det er åpent for alle som har utviklingsmuligheter. JSU kommenterte at de gjerne vil ha dialog med de studieårsansvarlige om dette.

   
Sak 6

Vedtakssak: Forslag til justerte læringskrav, litteratur og obligatorisk øvelse for JUS3111 Formuerett I fom. våren 2021

Studieansvarlig for 3. studieår la frem saken. 

Bakgrunnen for endringen: 3212 har vært et tungt og oppstykket semester med diskusjon rundt pant og konkurs. Løsningen ble å korte ned på obligasjonsrett og flytte rettshistorie. Ved å ta 3212 først får man mer tid, pant og konkurs binder sammen. Totalt blir det nye opplegget bra. Faglærerne har nå gått gjennom hvordan man kan kutte i 3111 for å få plass til 3220 først, og mener at læringstilbudet treffer bedre.

JSU har gått gjennom endringsforslagene ila helga og syns overodnet at det har vært uheldig at de ikke har blitt tatt med inn tidligere i prosessen, for de syns det er vanskelig å se hvor stor belastningen er. Mindre sentrale emner er fjernet, Hagstrøm er fjernet for å redusere sider, men står fortsatt i litteraturangivelsen, selv om er fjernet fra hovedlitteraturen. JSU syns det er vanskelig å stille seg bak de endringene som er foreslått fordi de ikke ser at det tilsvarer reduksjon fra 30 til 22 stp. 

Studieårsansvarlig for 2. studieår kommenterte at PMR har en begrenset rolle i dette, de skal primært sørge for at prosessen er god og ta seg av generelle spørsmål. Når det gjelder prosessen og involvering av JSU så er det veldig viktig, og det har vært vedtatt tidligere i PMR. Videre har det tidligere vært diskusjon i PMR om hva begrepene i læringskravene betyr, har det vært en endring i dette fordi det som står i forslaget for JUS3111 avviker fra dette. Det er nødvendig å ha en helhetlig struktur på studieårene, en skjematisk tilnærming om angivelse av krav, det må være gjenkjenbart på tvers av studieår. 

Representant for de engelske masterprogrammene sa at hun har stor respekt for studentene, men i så mange møter kommer de med negative beskjeder og påpeker at de vil lese mindre. JSU svarte til dette at poenget ikke er å lese mindre, men emnet er vedtatt redusert fra 30 til 22 stp og det kan de ikke se at har skjedd. Det hadde vært enklere for JSU å være positive dersom de hadde vært tatt med i prosessen tidlig. I denne situasjonen kan de kun være for eller mot. 

Kristin Steen Slåttå, som har holdt i prosessen som saksbehandler, forklarte at JSU skulle ha vært involvert i prosessen. Desverre, fordi arbeidet ble forsinka pga vårens situasjon, så ble det satt helt på spissen pga tidsnød for at man skulle kunne legge det frem for PMR dette møtet - det er nødvendig for å få til endringen til våren. Slåttå skal se på spørsmålet om det har skjedd endringer i kvalifikasjonsrammeverket mht begrepsbruken for læringskrav. 

Ansvarlig for 3. studieår forklarte at formålet med formuleringen om Hagstrøm er at man ikke trenger å lese mer enn anbefalt litteratur, men at de skal finne en annen formulering dersom man er tvil om hva man skal lese. Når det gjelder mengden på kutt så er det mindre kutt på grunn av at det obligatoriske kurset på 3111 hadde få sider knyttet til faget. Faget holder seg innenfor malen ift sidetall per studiepoeng. 

Ansvarlig for 2. studieår sa at han ville reservere seg mot å stemme på et forslag som involverer endringer av begrepene. Det er store endringer fra malen "forståelse for til "kunnskap om". Ønsker ikke å dreie retningen mot "kunnskap om". Orning bekreftet at dette følger av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og at det derfor ikke kan endres.

Studiedekanen kommenterte at dette er et vedtak vi må ha på plass, JSU skulle ha vært involvert, og har nå ikke noe annet valg enn å si ja eller nei. Hva kan vi gjøre for å få det gjennom?

I følge JSU er problemet at Hagstrøm kun er delvis fjernet og at det ikke er noen reell reduksjon. Ansvarlig for 3 studieår bekreftet at man ikke skal måtte lese Hagstrøm, og at det som ligger der nå er god anbefalt litteratur og godt opplegg. Alt er gjort i beste mening, men man må bare fullføre med riktige begreper.

Studiedekanen foreslo å vedta med fullmakt til å ferdigstille iht korrekte begreper, men JSU syns det er vanskelig å stille seg bak forslaget. Ansvarlig for 2 studieår sa at det var forståelig at JSU er bekymret for omfanget, og at man må finne ut av riktig måte å gjøre det på, mulig å gå til votering hvor JSU stemmer mot. Det ble stilt spørsmål om JSU kan slutte seg til vedtaket i ettertid. 

Studiedekanen foreslo å vedta forslaget og gi en arbeidsgruppe fullmakt til å se på innvendinger/omfanget, så melder JSU tilbake. PMR ønsket ikke å ta stilling til hva som skal tas ut av litteraturen. 

Konklusjon: Forslaget fra JUS3111 ble vedtatt med følgende presisering: PMR gir en arbeidsgruppe nedsatt av studiedekanen fullmakt til å ferdigstille de reviderte læringskrav og litteraturlisten i løpet av 10. november. 

(Baardseth deltok av eget ønske ikke i behandlingen av saken, og Ulleland stemte for begge JSUs representanter)

JSU ønsket å protkollføre at de er bekymret over arbeidsbelastningen i JUS3111. 

Arbeidsgruppen skal ta stilling til følgende:

- Læringskrav bør angis i henhold til kravene i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og i henhold til praksis ved fakultetet, studieadministrasjonen bistår i å avklare om det er nye føringer rundt bruken av kategorien God forståelse og kjennskap opp mot Kunnskap som faglærergruppen har brukt i sitt reviderte forslag.

- JSU sine hovedinnvendinger var at det var uklart om emnet er redusert nok for å gi plass for JUS3111, antall sider er innenfor malen, men det fremstår som mer en teknisk endring da den obligatoriske øvelsen nå ikke er tilkjent studiepoeng, men videreføres. Videre hadde studentene særlige innvendinger til at Hagstrøms bok ser ut til å være fortsatt forutsatt kjent ut fra beskrivelsen over Tilleggslitteratur, arbeidsgruppen bør ta stilling til JSU sin kritikk og se særlig på beskrivelsen av Hagstrøm.

I arbeidsgruppen skal JSU inkluderes.

---------------------------------------------------------------------------

Arbeidsgruppens endelige vedtak forelå 10. november 2020. 

   
Sak 7

Diskusjonssak: forespørsel fra programleder for masterprogrammet Public International Law om at emnet JUS5850 International Trade law skal gå hvert år

Cecilia Bailliet la frem saken og viste en powerpoint. 

PIL-programmet begynte med 11 studenter i 2003, og har nå 449 søkere fra hele verden som blir ambassadører for UiO.Tidligere hadde PIL fire sperialiseringer, men etter valgemnereformen er det færre valgemner på høsten, og fra H2020 tilbys det ikke spesialiseringer i PIL. Bailliet forklarte at hun hvert semester går gjennom hvilke emner andre institusjoner i Europa tilbyr, i denne tiden er handelsrett viktig pga alt som skjer i verden. Det er vanskelig å holde opp kvaliteten av programmet hvis man ikke har noe å tilby. Det er kun ett obligatoriske emne for høsten, ingen andre har det på denne måten, det er uprofesjonelt og vanskelig å markedsføre. Bailliet ba om hjelp for å få en ny obligatroisk stutrktur, og forklarte at det var nødvendig å ha tilbake tilbake international trade law for å bygge opp spesialieringen igjen. 

Studedekanen oppsummerte at ønsket er at emnet skal gå hvert år, ikke kun annethvert år. Ansvarlig for 5. studieår spilte inn at å gå fra annethvert til hvert år er like alvorlig som å ta inn eller ut et emne. 

Ansvarlig for 2.studieår forklarte at valgemnerprosessen var en omfattende prosess hvor man satt en ramme på antall valgemner. Det er veldig mange som brukte mye tid og som hadde sterke meninger, det ble gjort knallharde prioriteringer. Denne saken kan behandles i valgemneprosessen, men ikke nå. 

Ansvarlig for 1. studieår spilte inn at man skal vedta dette må man samtidig si noe om hvordan man skal forholde seg til andre initiativ. 

Bailliet forklarte at det ikke er noen andre masterprogram i Europa som har det slik som dette. I valgemneprosessen tenkte man ikke på PIL-programmet. Er det et ønske om å ikke være profesjonelle? Programmet slik det er nå er dysfunksjonelt.

Ansvarlig for 5. studieår spilte inn at prosessen skal starte på nytt våren 2022. Det er mulig å gå til instituttet og be om å omprioritere, men er veldig skeptisk til det. Som valgemneansvarlig er det vanskelig å støtte.

Studiedekanen forklarte at programmet må gå via instituttet som kan fremme det for PMR, og at det blir store utfordringer hvis PMR overkjører. Det anbefales derfor å ta det med IOR direkte. PMR bør ikke ta enkeltsaker om valgemner. 

Orning kommmenterte at dersom det var et problem at undervisning i sentrale fag går samtidig, så må vi kunne se på det. 

Konklusjon: det var ikke tilslutning til at PMR skal anbefale at International trade law skal gå hvert år. 

 

   
Sak 8

Vedtakssak: Søknad fra JUSBUSS og JURK om fritak for engelsk valgemne

Studiedekanen presenterte saken. 

Representant for engelske masterprogram bemerket at det er en forskjell i de konkrete forslagene. Det er forskjell å avlegge et engelskspråklig fag, og å skrive om hva de har gjort i JURK og JUSSBUSS. Jobb i disse tiltakene er fantastisk på mange måter og burde være obligatorisk eller semiobligatrorisk. De tilbyr ferdigheter, men ikke noe noe som ligner engelskspråklig fag. Dersom de har problemer med rekruttering så behøver de evaluering, men det er for lettvint å si at de skal få studiepoeng. 

Ansvarlig for 2. studieår spilte inn at JUSSBUSS og JURK har vært en enorm suksesshistorie som bør støttes opp, som er svært aktuell og viktig, men tallene for rekruttering går ned. Burde legge merke til at på UiT har de ikke krav om engelsk valgemne og på UiB får de fritak fra engelskkravet ved jobb i tilsvarende tiltak. De tilnærmer seg språk på andre måter og studentene bruker ett semester mer. Samlet sett er det gode argumenter som ikke gir presendensprobelmer.

JSU forklarte at studenter som har deltatt har mange klienter som ikke snakker norsk og den samlede efaringen med engelsk er en stor del av arbeidet. 

Votering:

PMR vedtar at studenter etter gjennomført praksis i JUSBUSS og JURK er unntatt fra kravet om et engelsk valgemne i masterstudiet i rettsvitenskap

Forslaget ble vedtatt. Representanten for engelske masterprogrammer stemte mot, men la til at studentene som deltar i JURK og JUSBUSS lærer om empati for de svake i samfunnet og hvordan den norske forvaltning fungerer ift til de svake, derfor mener hun at det bør være semiobligatoriske istedetfor et valgfag, de får unike perspektiver. Representant for 4. studieår var ikke tilstede under voteringen.

   
Sak 9

Orientering fra CELL

Malcolm Langford presenterte fra Cell via powerpoint.  

 

   
Sak 10

Skriftlige orienteringssaker

  •  
   

Sak 11

Eventuelt 

Publisert 12. nov. 2020 12:32 - Sist endret 17. nov. 2020 10:29