Startet forskningsåret med søknads-workshop

Førsteamanuensis Cato Bjørkli var blant dem som fikk gode tilbakemeldinger på sin prosjektide da Psykologisk institutt arrangerte workshop i søknadsskriving i forrige uke.

Førsteamanuensis Cato Bjørkli presenterer sin prosjektide og får tilbakemeldinger fra Lars Øen (UiOs EU-kontor), Geir Horn (Leder for European ICT Research og medlem MN EU-team) og Mette Topnes (UiOs EU-kontor). Til venstre førsteamanuensis Tine Jensen, som også presenterte sin prosjektide for panelet.

PSI-ledelsen har de siste årene vært tydelige i sine oppfordringer til de ansatte: Det er både ønskelig og forventet at flere ansatte søker om ekstern finansiering av sin forskningsvirksomhet fra for eksempel NFR og EU. Denne oppfordringen ble fulgt opp med et seminar i snøføyka på Lysebu den 27. januar der temaet var «Hvordan skrive bedre søknader».  I tillegg til gode innledere, fikk også forskere som ønsket det, tilbakemeldinger på tidligere søknader fra et panel med mye kompetanse på området.

Søknadsskriving = forskningsstrategi

Etter at forskningsleder Anne Inger Helmen Borge hadde ønsket velkommen kunne de omtrent 25 deltakerne først høre Ole A. Andreassen, styreleder for programstyret i PSYKISKHELSE og RUSMIDDEL , og leder i NORMENT, innlede om hvordan prosjektsøknader til disse programmene i Forskningsrådet blir evaluert. Andreassens oppfordring var: Skriv søknader! Han la blant annet vekt på den anledningen det å skrive en prosjektsøknad er til å planlegge. Søknadsutvikling innebærer både strategisk planlegging av egen karriere, og praktisk planlegging av et prosjekt – begge deler noe som er en verdifull øvelse uansett utfallet av søknadsbehandlingen.

Andreassen gjennomgikk evalueringskriteriene Forskningsrådet bruker når de vurderer prosjektsøknader.  Forskningsrådet opererer vanligvis med syv evalueringskriterier for Forskerprosjekt: Vitenskapelig kvalitet; Prosjektleder og prosjektgruppen; Gjennomføringsplan og ressursbehov; Nasjonalt samarbeid; Internasjonalt samarbeid; Formidling og kommunikasjon; og Relevans i forhold til utlysningen.

Lite gjenbruk av søknader

Professor Anders Fjell, som sammen med Kristine Walhovd leder en stor forskergruppe ved PSI, fortalte om hvordan han har brukt søknader systematisk for å bygge opp forskningsgruppen han leder. Fjell og Walhovd har lagt mye arbeid i en stor søknadsvirksomhet og ser dette som en måte å utvikle sin forskningsstrategi på. De har også lykkes med tilslag på mange større og mindre prosjekter og forskergruppen teller nå 17 ansatte. Fjell sa at han i liten grad gjenbruker søknader, men utvikler nye for den spesifikke utlysningen de er rettet mot, og delte også sine erfaringer som evaluator med forsamlingen.

Lignende kriterier i EU og Forskningsrådet

Mette Topnes fra UiOs EU-kontor orienterte om hva slags støtte de kan gi til forskere som vil skrive søknader til Horisont 2020. EUs rammeprogrammer for forskning – det nåværende heter Horisont 2020 - opererer med tre evalueringskriterier for prosjektsøknader: Scientific quality;  Impact; og Implementation.

Man si at Forskningsrådets og EUs evalueringskriterier langt på vei dekker det samme:

Horisont 2020

Forskningsrådet

Scientific quality

Scientific merit

National cooperation, International cooperation

Impact

Dissemination and communication of results

Relevance relative to the call for proposals

Implementation

Project management and the Project group

Implementation plan and resource parameters

Det var mange spørsmål fra deltakerne og svar fra innlederne før den siste delen av seminaret. I denne la fem forskere fra PSI frem prosjektforslag for de andre deltakerne og et panel bestående av Geir Horn, Mette Topnes og Lars Øen, som kommenterte hver presentasjon.

Av Birgitte Bøgh-Olsen og Lena Cappelen Endresen
Publisert 31. jan. 2014 09:00 - Sist endret 8. des. 2015 10:14