Program
13.20 Registrering, kaffe/te/frukt
13.30 Hvorfor er UH-sektoren en dårlig samarbeidspartner i bedriftenes arbeid med kompetanseutvikling? (pdf)
ved Knut Roppestad, direktør A.G. Johnsen.
14.00 Er UH-sektoren en dårlig samarbeidspartner for næringslivet i Norge? (pdf)
ved Magnus Guldbrandsen, forsker ved NIFU STEP.
14.30 Pause – enkel bevertning
14.45 Innspill og utveksling av synspunkter
15.30 Slutt
Om temaet
Både institusjoners og enkeltmenneskers evne til innovasjon er avhengig av kompetanse, det vil si praktisk og faglig kunnskap og evne til å finne, forstå og gjøre bruk av andres kunnskap og teknologier. Her spiller utdanningsinstitusjonene flere avgjørende roller som:
- læringsarenaer der studenter får kunnskap på det relevante fagområdet
- læringsarenaer for innføring i fagenes teori og metodikk,der studentene settes i stand til "å lære å lære", det vil si tilegne seg ny kunnskap i senere yrkeskarriere
- læringspartnere for bedrifter og offentlige institusjoner ved felles forsknings-, utviklings-, og utredningsprosjekter
- formidlere av "kodifisert kunnskap" som bedrifter og institusjoner kan gjøre bruk av, presentert i bøker, rapporter, patenter, foredrag m.v.
Om innlederne
Knut Roppestad er direktør og partner i AG Johnsen AG Human Capital Solutions hvor han er leder for ett av fire forretningsområder (lederstøtte, kompetansemobilisering, coaching og foredragsvirksomhet). Roppestad har tidligere vært prosjektansvarlig hos Tennebø og partners som leverandør innen karrieretjenester, ledelsesutvikling, omstillings- og endringsarbeid, coaching. Har jobbet med et brekt spekter av kunder fra offentlig og privat sektor, Coaching i blant annet Helsebygg Midt-Norge, Oslo kommune, Statens vegvesen, Kluge Advokatfirma, Kunnskapsdepartementet. Knut Roppestad har en kjepphest: Vi må forstå at kompetanse ikke er det samme som å være kompetent! - gjelder fra individ til arbeidsliv til utdanning til politikk.
Roppestads innlegg har tittelen Hvorfor er UH-sektoren en dårlig samarbeidspartner i bedriftenes arbeid med kompetanseutvikling? Mindre enn 10 prosent av opplæringen i norsk arbeidsliv leveres av universiteter og høyskoler. Hvorfor er det ikke flere skreddersydde tilbud for arbeidslivet? Mangler utdanningsinstitusjonene den kompetansen som bedriftene trenger, eller mangler de kompetanse i å tilrettelegge opplæringen på en måte som passer bedriftene? Mangler insentiver for institusjonene og de ansatte selv, eller er det bare manglende kultur for samarbeid? Eller er det bedriftene som ikke vet å benytte seg av den kompetansen som finnes?
Magnus Guldbrandsen er Forsker 1 ved NIFU STEP og i 2007/2008 research fellow ved Senter for grunnforskning tilknyttet Vitenskapsakademiet, hvor han er tilknyttet et senter for innovasjonsstudier. Han har arbeidet spesielt med undersøkelser av forskningsorganisering og -styring, samspill universiteter-næringsliv og kommersialisering av forskning, internasjonalisering og en rekke andre forsknings- og innovasjonspolitiske spørsmål.
Gulbrandsen gjennomførte på midten av 1990-tallet en av de første
større studier av samspill mellom universiteter og næringsliv i Norden. Denne og en rekke senere undersøkelser avviser på mange måter den utbredte forestillingen om at samspillet mellom sektorene er spesielt dårlig eller at det er spesielt dårlig i Norge. På mange måter er forholdet rimelig bra i Norge, og utfordringene med å bedre samspillet er nok ikke større her enn andre steder. Samtidig er det liten tvil om at det kan settes i verk tiltak som vil øke og bedre samspillet ytterligere. Slike tiltak vil imidlertid støte på utfordringer knyttet til diskusjonen om hva som skal være hovedoppgavene til universiteteter og høyskoler, samt en rekke organisatoriske og ledelsesmessige utfordringer.