Vår målgruppe er unge sjåfører. Dette er en aldersgruppe som gjerne kjører eldre biler med mindre avansert teknologi og sikkerhetsutstyr enn sine nyere og mer moderne motparter.
Yngre sjåfører er statistisk sett oftere innblandet i ulykker og andre farlige trafikksituasjoner. Vi ønsker å utforske kjøreadferden til denne aldersgruppen, samt hvordan de oppfører seg i trafikkbildet. Målet vårt er å benytte denne dataen til å skape en løsning som kan bidra til å redusere risikoen for, samt skadevirkningene ved en trafikkulykke.
«Hvordan motivere unge sjåfører til å følge sikkerhetstiltak som øker passiv sikkerhet under kjøring?»
Bilene som i dag trafikkerer landets veinett består av en rekke ulike systemer og instrumenter som er til for å redusere risikoen for trafikkulykker, i tillegg til å redusere skadevirkningene ved en eventuell ulykke.
Man definerer aktiv sikkerhet som de instrumentene i bilen som bidrar til å forhindre ulykker, som eksempelvis ABS-bremser og ryggesensorer. Skulle derimot en ulykke inntreffe, finnes det utstyr som er til for å beskytte sjåføren og passasjerene ved et sammenstøt. Disse instrumentene inngår i bilens passive sikkerhetsegenskaper.
En forutsetning for at man skal være beskyttet av bilens passive sikkerhetssystemer, er at de faktisk benyttes, og at de benyttes på riktig måte. Dersom man velger å kjøre bil uten bruk av setebelte, eller hvis man ikke sitter riktig i førersetet vil konsekvensene og skadevirkningene av en trafikkulykke kunne være mye større enn hvis de brukes korrekt. Vår prosjektgruppe vil jobbe for å fremme korrekt bruk av bilens passive sikkerhetsutstyr for at sjåfører i målgruppen skal være så sikre i trafikken som mulig.
Innledningsvis i prosjektperioden startet vi vår datainnsamling ved å gjennomføre en rekke observasjoner i naturlige omgivelser. Her fulgte vi unge bilførere på både korte og lengre kjøreturer. Vi ønsket å se etter bruksmønstre, mobilbruk under kjøring, samt hvordan brukeren interagerte med kjøretøyet og samhandlet med trafikkbildet. Før, under og etter kjøreturene hadde vi en opportunistisk tilnærming til å stille brukeren spørsmål, og vi stilte spørsmål til brukeren som føltes naturlige i den gitte konteksten. Alle observasjonene ble dokumentert i form av observasjonsnotater.
Etter å ha gjennomført en analyse ved bruk av et affinity diagram etter første datainnsamling, satt vi igjen med en mengde ulike temaer, avdekkede brukerbehov og ideer. Flere av de temane vi idenfiserte bunnet i sjåførenes behov for trygghet og sikkerhet under kjøring, som vi valgte å utforske videre gjennom prosjektperioden.
Under de innledende observasjonene la vi merke til ulik kjøreadferd hos flere av sjåførene, inkludert noen uvaner som hyppig mobilbruk, dårlig sittestilling og at noen benyttet lårene til å betjene rattet i stedet for å bruke hendene.
Det å ta snarveier er menneskelig. Man orker kanskje ikke å benytte setebeltet hvis man bare skal ta en rask tur til butikken for å kjøpe mat. En utfordring vi i prosjektgruppen har jobbet med gjennom prosjektperioden er å finne ut hvorfor man noen ganger velger å kjøre på en utrygg måte. Gjør man det grunnet latskap eller glemsel? Eller agerer man som man gjør fordi man ikke forstår risikoen av de valgene man tar i trafikken?
Nettopp denne problemstillingen har vært retningsgivende for noen av de konseptene vi har utviklet. Hvordan skal vi kunne implementere en løsning som faktisk benyttes av sjåføren, dersom de i utgangspunktet tar snarveier og hopper over bruk av setebeltet? Vi kan ikke benytte oss av tvangsmidler, og vi kan heller ikke overstyre bilens integrerte systemer.
Vi samlet derfor en gruppe brukere innenfor målgruppen, både for å diskutere hvorfor sjåfører handler som de gjør, i tillegg til å evaluere hvilke av de tidlige konseptene våre som kunne være aktuelle å jobbe videre med. Her ble fokusgruppen blant annet presentert med en video som viste ulike "personas" i trafikken. Videre inviterte vi til en samtale, hvor vi diskuterte hvordan hver persona oppførte seg bak rattet, i tillegg til at vi prøvde å identifisere hvorfor og i hvilke kontekster man gjerne velger å ta snarveier når det kommer til trafikksikkerhet.
Målsetningen bak denne datainnsamlingen var å prøve å forstå tankemønsteret bak den adferden som er utrygg i trafikken, slik at vi kunne bruke funnene til å implementere en løsning som kan påvirke sjåfører til tryggere kjøreadferd.
Dersom vi skal kunne fremme den passive sikkerheten i en bil, er det essensielt for oss å utforske hvilke virkemidler som har best effekt på brukerens holdning til å faktisk benytte seg av setebeltet og korrekt sittestilling.
Vi har derfor gjennom hele prosjektperioden vært opptatt av å involvere tilgjengelige brukere i fra målgruppen så ofte som mulig, for å blant annet hente inn feedback på konsepter og prototyper og deres tolkning av ikoner og grafikk. Dette har blitt gjort for å øke sjansene for at vi klarer å produsere en løsning som faktisk kan oppleves som brukbar, forståelig og funksjonell for brukeren, i tillegg til at den faktisk bidrar til å dekke brukernes behov for trygghet og sikkerhet i trafikken.
Etter de innledende observasjonene satte hele prosjektgruppen seg ned for å produsere ulike konsepter som kunne dekke brukerens behov for trygghet, og landet på noen tidlige konsepter. Disse ble presentert for målgruppen under en fokusgruppe.
- Rattsensor - En sensor som skulle måle om sjåføren holdt hendene på rattet under en kjøretur, for så å varsle ved lyd og/eller lys dersom de ikke var det mens bilen er i bevegelse
- Bilbeltesensor - Sjekker at setebeltet er fastspent, i tillegg til at det er tilstrekkelig stramt. Noe av tanken bak dette konseptet var at vi observerte flere sjåfører med tykke jakker, som kan føre til setebeltet ikke er tett nok på kroppen til å gi tilstrekkelig beskyttelse ved en kollisjon.
- Trygghetsmåler - Dette er løsning hvor vi ønsker å måle ulike metrikker under kjøreturen, som at setebeltet er festet, at mobilen er trygt plassert og at sittestillingen er korrekt. Tanken er å gi sjåføren en visuell feedback på hvor "trygg" kjøringen er, og spille på ens samvittighet ved at man aktivt velger å kjøre bilen, selv om det viser at man bare kjører eksempelvis 66% sikkert.
Under fokusgruppen kom det frem at de to første løsningene mest sannsynlig ikke ville bli benyttet av brukerene, mens fikk positive tilbakemeldinger om trygghetsmåleren.
Prosjektgruppen fortsatte med designworkshops for å utforme nye iteasjoner av en trygghetsmåler, basert på de kravene som var satt. Disse ble så evaluert sammen med brukere. Vi forsto at det var viktig med tydelige og forståelige ikoner, samt moderat bruk av lyssignaler.
Etter videre datainnsamling fikk vi forankret en formfaktor som følger dashboardets linjer, på en prototype som skal gi brukeren feedback i form av lys og lyd dersom en av de målte metrikkene løsningen ikke er OK under kjøring. Innledningsvis utformet vi noen lavoppløselige prototyper i papp. Her var dimensjonene form og størrelse mest essensielt, slik at vi kunne evaluere formfaktor i en bil, for å sikre at løsningen ikke hindret sikt for føreren. Videre evaluerte vi både størrelse, hvilke ikoner vi skulle bruke hvilken type feedback brukerne skulle få.
Vi fant det mest hensiktsmessig å måle følgende metrikker:
- At setebeltet er riktig festet
- At nakkestøtten er riktig innstilt
- At mobilen sitter i mobilholderen.
Vår siste og funksjonelle prototype inneholder en sentralenhet som er plassert i midtkonsollen, som kan spille av lydvarsler, samt en lysbue som gir brukeren visuell feedback.
For videre informasjon om vårt designprosjekt, ta gjerne en kikk på prosjektrapporten vår som er tilgjengelig her på emnesiden.
