Tema
Temaet vårt for dette prosjektet blir sosial isolasjon. Alle kan kjenne på følelsen av å ikke føle seg som en del av samfunnet, særlig rammet av dette er mennesker som bosetter seg i et annet land. I dette prosjektet ønsker vi å bidra med å redusere dette problemet.
Problemstilling
Hvordan kan vi bidra til å senke følelsen av isolasjon blant innvandrere mellom 30-50 år som nylig har flyttet til Norge?
Målgruppe
Vi har valgt voksne mennesker (mellom 30-50 år) som har nettopp innvandret til Norge som vår målgruppe. Målgruppen er ideal i og med at teamet vårt består av medlemmer som har bekjente eller som selv har personlig erfaring med dette.
Til tross for at målgruppen er innvandrere som nettopp har kommet til Norge, har vi valgt å benytte oss av gruppas familie for å bistå oss i dette prosjektet. Dette er individer som kom til landet for en stund siden, men som har vært i målgruppen vår sin situasjon tidligere. Kanskje har de noen svar på hva som gjorde at de følte seg ensomme, og ikke minst hva som hjalp dem med denne følelsen? Vi omtaler disse representantene som brukere i dette prosjektet.
Datainnsamling
Vi har samlet inn data hovedsaklig fra brukerne våres, i tillegg til et møte med en språkkafe i Oslo.
Med tanke på temaet vi undersøker, samt at intervjuobjektene våre ikke er nåværende, men heller tidligere brukere i målgruppen vår, anså vi intervju som riktig metode for å komme til bunns i hva slags følelser og erfaringer de sitter på i henhold til temaet.
Vi valgte også å benytte oss av intervju for å opprettholde retningslinjer og ta hensyn til smittevern i forbindelse med Covid-19. Dette var grunnen til at vi valgte å benytte oss av intervju over videosamtale i møte med språkkafe.
Evalueringene besto også av intervjuer med brukerne . Spørsmålene som ble stilt i evalueringen var for eksempel så enkle som "Hva likte du med prototypen?", eller "Hva likte du ikke med prototypen?". Det som var sentralt i denne evalueringen var å skape rom for samtale og å heller la brukeren gå inn på de temaene de selv ønsket. I tillegg ønsket vi å dyrke samtalen ved å hele tiden spørre brukeren "hvorfor?".
Konsept og formkonsept
Under presentasjonen av prototypene våre 26. april 2021 la vi frem tilhørighet som konseptet vårt. Dette konseptet passer fremdeles i stor grad til det endelige designet, der løsningen skal motivere til å møte opp og ta del i noe slik at brukeren kan få en følelse av tilhørighet.
Ettersom det ble tydelig at å kunne se egen progresjon opplevdes som viktig for brukerne, beveget vi oss mot utvikling som konsept, da utvikling kan kobles til et ønske om fremdrift i sin nye situasjon i Norge. Utvikling handler også om å vokse, eller å blomstre i sitt nye miljø. Et tre virker som en intuitiv og fin måte å formgi dette konseptet på. Denne formen ble godt tatt i mot av brukerne, da det ofte ble nevnt at den hadde en fin symbolikk. På grunn av dette kom vi frem til tre som formkonsept.
Prototyping
Det at det var vanskelig å møtes fysisk under pandemien, har gjort at vi hittil i prosjektet har benyttet oss mest av skisser til å prototype. Dette er fordi vi har begrenset med materialer hjemme, og fordi skisser raskt kan sendes til resten av gruppa når vi sitter hver for oss.
Tekoppen
Tekoppen er laget for bruk på språkkafe, og passer inn i bordene der. Denne koppen skal sørge for at alle får svar på de spørsmålene som blir stilt. Et lys går gjennom alle koppene på bordet og personen det stopper på skal svare. Koppen tar man med seg hjem og setter den på en tilhørende tallerken hvor den lader. Tallerkenen vil vise progresjon ved hjelp av et lys rundt rammen. Løsningen er ment for å dekke behovene om sosial kontakt og språkmestring ved at den motiverer brukerne til å møte andre mennesker og lære seg språket på kafé.
Kuleboksen
Kuleboksen er et spill med et rom med kuler i midten. Hver kule tilsvarer et tema/spørsmål. Deltakerne velger en en kule og setter den inn i ett av de små hullene i boksen. Deretter leser boksen opp spørsmålet.
I tillegg til boksen skal hver deltaker ha hvert sitt kort som de kan ta med seg til og fra språkkafeen. For å registrere deltakelse legger man kortet inn i boksen mens man spiller. Hjemme kan man ha et artefakt som scanner kortet for å sjekke progresjon. Kortet er praktisk og lett å ha med seg, det er voksent og kan gjøres personlig ved at man selv velger farge.
De neste løsningene er begge løsninger laget for deltakere på språkkafe. Disse løsningene skulle være estetiske, intuitive og motiverende, samt inneholde et taktilt element.
Puslespillet
Progresjonstreet (den endelige løsningen)
Progresjonstreet består i hovedsak av et artefakt som plasseres i hjemmet hos brukeren, for eksempel på veggen i gangen. Stammen til treet er laget av tre, og bladene er laget av gjennomsiktig (selvlysende) leire.
På språkkafeen står det en skanner som tillater brukeren å skanne bladet. Når brukeren kommer hjem fra språkkafeen vil de plassere bladet tilbake på treet og deretter vil bladet, og det andre bladet på samme gren lyse. Dermed vil treet gradvis fylles opp med lysende blader for hver gang brukeren drar på språkkafe. For å minne deltakerne på språkafeen vil også treet registrere hvor mange ganger du går forbi, og blinke med bladene etter et visst antall ganger.
Skanneren på språkkafeen har også en viktig funksjon. I det bladet skannes vil den registrere at brukeren har møtt opp på språkkafeen, i tillegg til å tenne et av flere fargelys. Lyset indikerer at brukeren skal sette seg på det bordet med tilsvarende farge
Artefaktet skal også gi beskjed om brukeren har fullført hele treet hjemme, og dermed vunnet en premie. Når det siste bladet på treet scannes på språkkafeen blinker alle fargelysene og spiller en liten melodi. Deretter vil de ansatte på språkkafeen sørge for at deltakeren får premien sin. Når deltakeren kommer hjem og setter det siste bladet i treet vil det blinke med bladene sine, før du kan begynne fra starten igjen å fylle det opp.
