Kunsten å være ensom

Nedstengningen det siste året har gjort det vanskelig for unge kunstnere å bli kjent med kulturbransjen. Denne våren utforsker vi hvordan kunsten påvirkes av utenforliggende påvirkninger, som mangel på sosialisering og nedstengte gallerier. 

Gruppebilde

Fra venstre: Eivind Arnesen Eckhoff, Jakob Øvensen Aanderaa, Ina Bergli Henriksen, Arman Bulak Hagelia, Tone Eide Hilmen

 


Målgruppen

Vi har snakket med unge kunstnere, i alderen 20-29 år - nylig etablerte og med kunsten som eneste inntektskilde. Vår oppmerksomhet rettet seg mot én person. Gjennom prosjektet håper vi å få innblikk i hvordan arbeidsmetoder og hverdagen endres i en tid hvor samfunnet er nedstengt, tilgang på feedback er begrenset og arenaer for samspill med andre kunstnere få. 


Datainnsamling og analyse

Datainnsamlingen startet med en brainstorming der vi reflekterte rundt egne assosiasjoner til temaet, som førte til gode diskusjoner. Vi gjennomførte et pilotintervju tidlig i prosessen som endte opp med å bli en nyttig kilde til innsikt om temaet. Videre søkte vi informasjon fra en psykolog gjennom et ekspertintervju, og kontaktet foreninger med tilknytning til kunstnermiljøet. Dette refererte oss videre til kilder som har lagt mye av grunnlaget for vår videre prosess. 

Vi har valgt å ha én bruker, noe som ga oss muligheten til å kunne utforske flere metoder for datainnsamling og brukerinvolvering. Som hovedmetode i datainnsamlingen valgte vi semistrukturert intervju. Grunnet begrensninger knyttet til fysiske møter dette halvåret hadde én person i gruppen flere «walk and talks» med bruker, for å avklare større og mindre temaer, som et supplement til mer "formell" kommunikasjon. Vi har i tillegg benyttet oss av selvrapportering.

For å samle inn data under intervjuene noterte vi underveis, samt transkriberte deler av disse i etterkant.

"Det er jo en sånn følelse av å bli overveldet av uspesifiserte ting jeg må gjøre, og da er det ofte masse små arbeidsoppgaver som må gjøres [...] da kan det føles ut som man ikke har oversikt, [...] også er det også det å se på hva jeg MÅ og hva jeg tenker at jeg BØR. for det er også en forskjell."

(utdrag fra intervju)


For å analysere materialet, benyttet vi oss av åpen koding og tematisk analyse som la grunnlag for et affinity diagram: 

Innsikten vi fikk fra hovedintervjuet, kombinert med analysen og øvrig datainnsamling gjorde at vi utledet disse seks behovene:

  1. Behov for spontan og planlagt kreativ input for økt inspirasjon.

  2. Behov for god konsentrasjon for et mer effektivt arbeid.

  3. Behov for å få tilstrekkelig tilbakemelding og anerkjennelse av arbeidet underveis i prosjekter for økt kvalitet og relevans på sluttprodukt.

  4. Behov for godt samarbeid med samarbeidspartner i prosjekter for økt trivsel og effektivitet.

  5. Behov for spontane samtaler og uformell småprat for en hyggeligere sosial hverdag.

  6. Behov for tydelig skille mellom “business and pleasure” for en mer forutsigbar hverdag og økt trivsel.


Prototyping og designvalg

For å initiere design- og prototypingsfasen valgte vi å gjennomføre en workshop basert på øvelsen “picture collaging exercise”, en form for context-mapping. Bruker valgte ut tre behov hen syntes var viktigst eller særlig interessante å utforske videre.

De tre behovene vi gikk videre med var:

  1. Godt samarbeid med samarbeidspartner i prosjektet.

  2. Spontanitet - for økt inspirasjon og sosial hverdag.

  3. Få tilstrekkelig med tilbakemelding og anerkjennelse for arbeidet underveis.

Vi gikk igjennom de tre utvalgte behovene og lot bruker styre samtalen og diskusjonen rundt disse for å få en felles forståelse for problemområdet.

 

Som en del av workshopen satt vi hver for oss for å skissere og lage tre collager til hvert behov; en som illustrerte utfordringer og hindringer til å oppfylle behovet, en som illustrerte et ideal-scenario, og en som illustrerte mulige løsninger på problemet.

 

Vi samlet oss til slutt for å diskutere alle ideene, tankene og løsningene våre. Her er et bilde av bruker sine kollasjer.

 


Tidlige prototyper

Innsikten vi fikk fra workshopen ga oss grunnlag for å lage en rekke prototyper som utforsket følgende problemområder:

  • Inspirasjon
  • Feedback
  • Motivasjon
  • Tilgjengelighet
Prototyper som svarer på behov om spontan inspirasjon og feedback.
Prototyper som svarer på behov om tilgjengelighet.
Prototyper som svarer på behov om motivasjon gjennom oppgaveløsning

Basert på en gjennomgang av prototypene med bruker valgte vi å gå videre med løsningene knyttet til motivasjon gjennom oppgaveløsning og tilgjengelighet for samarbeid. 


Konsept og formkonsept

Gjennom en workshop med bruker avklarte vi at den største stressfaktoren i hverdagen var motivasjon i perioder med høyt tempo, og usikkerhet rundt tilgjengeligheten til brukers samarbeidspartneren. Det var viktig for bruker å ha et sømløst samarbeid, for å redusere stress i en periode med preget isolasjonsfølelse.
Vi kom derfor frem til følgende konsept

Tilgjengelighet, motivasjon og samarbeid

Vår bruker er opptatt av estetikk, så det var viktig for oss at det endelige produktet var tiltalende for bruker. Vi foreslo derfor formkonseptet "bøker" for bruker, som hen sa seg enig i.


Utvikling av form og teknisk implementasjon

Et bilde som inneholder tekst, innendørsAutomatisk generert beskrivelse
Over til venstre: Prototype som viser hvordan den tekniske løsningen kan passe med fysisk utforming.
Over til høyre: Lavoppløselig prototype som utforsker størrelseskompromiss mellom bærbarhet og teknisk funksjonalitet.
Nederst: Tinkercad-prototype som definerer endelig mål på løsningen. Referanse for utskjæring i tre.

Veien fra konsept og formkonsept til fullstendig integrert prototype.

Vi fikk dessverre ikke gjennomført en evaluering av løsningen med bruker pga. koronasituasjonen og uforutsette hendelser. For å bøte på dette gjorde vi en heuristisk evaluering og brukbarhetstesting hvor vi rollespilte bruker i en tenkt brukskontekst.


Endelig produkt - BokSynk

Et bilde som inneholder person, utendørsAutomatisk generert beskrivelse

Justeringer av designet endte i den høyoppløselige og integrerte prototypen “BokSynk”. BokSynk ser ut som, kan åpnes som og fraktes som en bok. Selve funksjonaliteten vises når man åpner den. Løsningen kan brukes med både kabelstrøm og batteri. BokSynk kan brukes av to personer, der hver person har én bok som kommuniserer med hverandre over nettverk. Navnene på de fire prosjektene bestemmes av bruker ved å skrive med kritt på panelet. Bruker man BokSynk sammen, må derfor felles kategorier og prosjekter avklares på forhånd. 

De tre funksjonalitetene BokSynk støtter er:

  1. Vise samarbeidspartner når man er tilgjengelig, og hvilket prosjekt man jobber med for å bedre premissene for kommunikasjon. 

  2. Definere at man arbeider, og hva man arbeider på. Det å åpne BokSynk og plassere vektloddet er en symbolsk handling som definerer at arbeidsdagen er i gang, ogsetter rammene for hva bruker skal jobbe med.

  3. Vise hvor mye tid man har brukt på hvert prosjekt vha tidtaker slik at arbeidshverdagen kan restruktureres og tilpasses.

Publisert 14. mars 2021 20:12 - Sist endret 7. juni 2021 10:38