Tema og målgruppe
Tema for prosjektet vårt er meditasjon med problemet "Meditasjon og pust i hverdagen". Meditasjon er et relevant tema i dagens samfunn, hvor det skjer mye i hverdagen. Mange får ikke tid til å koble av og roe seg ned i en ellers hektisk hverdag. Vi ønsker å utvikle et hjelpemiddel for dette og valgte derfor temaet meditasjon. For å spisse teamet enda mer inn, ville vi fokusere på selvomsorg innenfor meditasjon.
Målgruppen vi bestemte oss for var "Unge voksne i alderen 20-30, som er nybegynnere innen meditasjon. Valget av målgruppe baserte vi på at vi ville undersøke meditasjons-vanene til brukere rundt vår egen alder. Vi valgte denne målgruppen på grunn av tilgjengelighet av brukere. Dessuten tenkte vi at ved å ha fokus på unge nybegynner, kunne vi hjelpe dem til å blir mer bevisste på pusten.
Problemstilling
- Hvordan kan vi designe en artefakt som vil hjelpe brukeren vår med å gjennomføre meditasjon i hverdagen?
Roller
Oppstartsfasen
Det første vi gjorde var å samle gruppa, og begynne å "brainstorme" ideer. Deretter satte vi opp arbeidskontrakt, og fordelte forskjellige arbeidsroller til alle i gruppa. Da brukte vi malen som ligger på emnesiden. Videre laget vi et affinity diagram, der det var lav terskel for å spytte ut ideer:
Vi var først inne på tema som bærekraft. Men etterhvert fant vi tema (pust), som vi alle synes var interessant, og ville utforske mer. Dermed lagde vi et moodboard til meditasjon for å visuelt se for oss hva vi forbinder med temaet.
MOODBOARD
Vi satte oss tidlig inn i domenet, og startet en tankeprosess rundt tema, og hva vi ønsket at målgruppen skulle være. Deretter laget vi et eget affinity diagram for valg av målgruppe. Der skrev vi inn alle tankene vi hadde om hvem som kunne vært interessante å jobbe med:
Her har vi skrevet opp mange ideer, men ikke helt kommet til enighet. Her har vi hovedkategoriene de forskjellige aldrene, yogainteresserte, folk med psykiske vansker og engstelig mennesker. Vi har tenkt litt rundt hovedtema (samspill mellom form og funksjon), og reflektert rundt hva det betyr for oss.
Under ser du på hvilke grupper vi vurderte å intervjue før vi landet på målgruppen.
Til slutt kom vi frem til målgruppen: "Unge voksne i alderen 20 - 30 år som er nybegynnere innen meditasjon". Videre fra her begynte vi å gjøre research om pust og meditasjon, for en dypere forståelse. Så begynte vi med brukerundersøkelser.
MILEPÆLSPLAN
Datainnsamlingsmetoder
Vi begynte denne delen med å skrive et slags skjema for hva vi ville undersøke. Dette gjorde vi før vi hadde hatt noen som helst intervjuer eller undersøkelser. I første omgang ville vi bare bli kjent med brukerene og deres tanker rundt temaet.
Basert på punktene ovenfor gikk vi frem med et semi-strukturert intervju, med de fire personene som var tilgjengelig for oss. Vi valgte denne metoden fordi vi ville ha mulighet til å utforske forhold og få god oversikt i starten. Gjennom semi-strukturert intervju kunne vi dermed legge til rette for en viss retning i samtalen men samtidig gi plass til uforutsette retninger. Derfor valgte vi å bruke denne metoden i begynnelsen.
Pilotintervju
Det gikk raskt fra vi utredet skjema ovenfor til vi begynte med pilotintervju. Pilotintervjuene ble utført av en i gruppen, vi var klar over at en helst skal være flere men på grunn av manglende tid fra gruppen ble det slik denne gangen. Dessuten var vi forbedret på at bias kunne skje på grunn av relasjon til intervjuobjekt men dette gikk ikke utover piloten. Vi så dermed på pilotintervjuene som svært nyttig for videre arbeid.
Hovedintervju
Det ble gjennomført totalt fire intervjuer etter samme intervjuguide. Alle de fire var venner av gruppemedlemmer, og valget baseres på tilgjengelighet på brukere og at de passet målgruppen. Intervjuene forgikk en til en og ble tatt opp med taleopptak. Vi sørget for å holde intervjuene i rolige omgivelser slik at intervjuobjektene fikk slappe av. Dette mener vi at førte til mer troverdighet i undersøkelsene.
Funn
For å prosessere dataen vi samlet inn, gjennomførte vi en kvalitativ analyse. Vi startet med å kode materialet som i denne sammenhengen var taleopptakene. I tillegg skrev vi notater og noen sitater for det vi opplevde var viktig. For å systematisere det, tok vi post-it lapper med underordnede poenger under og fordelte dem i farger.
Derfra jobbet vi med å sortere funnene etter analysene. Vi trakk frem likheter og forskjellige poenger og igjen sorterte dem under nye kategorier. Dette var for å holde det oversiktlig til neste ideutvikling. En annen ting vi oppdaget under analysen var hvor interessert de ulike deltakerne var, dette ga oss en følelse på hvem vi ville jobbe med videre. Videre begynte vi med workshop både innad gruppen og med bruker.
Workshop
Ideutviklingen vi fulgte var i tråd med "Double diamond", da den preget både ideworskhop og workshop. hadde først en ideworkshop innad gruppen. Ved å basere oss på idemyldringsregler, begynte vi med å tegne tegninger og skrive korte setninger for å visuellere ideer. Videre hadde vi en individuell idegenerering i 10 minutter, deretter gikk vi systematisk sammen i gruppen gjennom materialet. Vi unngikk å være kritiske til ideene da denne workshopen var ment for å sette i gang kreativiteten. Mot slutten av workshopen, puttet vi stjerner på ideer vi likte og formet dem ut til tre konsepter. De tre konseptene: "Omsorgsball, "Rom system" og "Liten reminder" ble tatt med til neste workshop som vi hadde sammen med bruker.
Det var etter funksjons-workshop at vi innså at bruker nr.1 ikke ville være tilgjengelig lengre, dermed ble bruker nr.2 vår eneste bruker og derfor hovedbruker. Men vi tok likevel med tilbakemeldingene vi fikk fra bruker nr.1 til vår hovedbruker. Videre hadde vi en "Look and Feel" workshop med bruker nr.2. Her så vi sammen på ulike former i forskjellige størrelser som kunne representere funksjonaliteten i artefakten på best mulig måte. Brukeren fortalte da at hun ønsket en rund og myk figur til å ha i fanget.
Fra workshopen landet vi på formkonseptet "ball" og satte opp behovene til krav i sammen med brukeren. Disse punktene brukte vi for videre prototyping
Prototyper
LAVOPPLØSELIG
Først satte vi opp brukerens preferanse opp med hva som var mulig å gjøre. Derfra bestemte vi for å fokusere på å innfri alle kravene utenom kravet med lyd. Dette var fordi vi det ville fort bli komplisert og dyrt. Videre startet vi med å ta ett og ett krav og lage vertikale lavoppløselige prototyper. Deretter tok vi disse tilbake med til brukeren for en Show and tell, slik kunne bruker vurdere alle muligheter uten å evaluere alt i detalj. Skissene nedenfor viser kravet til påminnelse.Brukeren likte skissen hvor artefakten ble lysere og lyser, jo lenger siden forrige meditasjon. Dermed gikk vi videre med å utforske denne iden og undersøkte hvordan vi kunne implementere dette med Arduino. Bildet viser hvordan vi brukte tre RGB-LEDS, som skrur seg på etter en viss tid. Neste vi gjorde var å se på kravet om "visuell-meditasjons guide". Igjen brukte vi skisser, for å undersøke hvordan vi kunne implementere dette.
I samarbeid med bruker, gikk vi for en pustesirkel, hvor en puster i takt med et lys. Bruker synes dette var mest intuitivt i bruk og vi følte det gikk i tråd med tema "Samspill mellom form og funksjon". Nedenfor undersøkte vi pustesirkelen med Arduino. Vi har brukt en neopixel til å implementere pustesirkelen.
I tilbakemeldingene vi fikk fra bruker ble det uttrykt at utstikkende bryter, var ikke ønsket. Artefakten skulle være mest mulig minimalistisk. Derfor valgte vi å bruke en touch sensor til å sette i gang meditasjonsprogrammet. Bildet nedenfor viser hvordan vi utforsket med aluminiumsfolie som touch sensor. Vi tilbake til å prototype formen, her la vi stor vekt på brukerens sanseopplevlser. Det var viktig for oss at den føltes riktig å holde i brukerens hånd. Ut fra kravet om runde og myke kanter, lagde vi en tangible prototype av pappmasje. Pappmasje prototypen ble brukt til å diskutere plassering av lys og Arduino. I tillegg ble det undersøkt om prototypen passet med brukskonteksten, med bruker i neste møte. I neste Show and tell, fikk vi tilbakemelding om at prototypen var for stor. Dessverre ble det ikke medbrakt flere størrelser til å vise, derfor fikk vi ikke tak i nøyaktig ønsket størrelse på ballen. Utformingen av touch sensoren ble neste tema for diskusjon. Vi satte i gang med skisser som kunne reflektere samspillet mellom form og funksjon. Skissene viser en hånd som holder ballen som vi igjen tok med til bruker.
HØYOPPLØSELIG
Glassprototypen, var en mer høyoppløselig prototype. Denne hadde fokus på integrasjon. Denne skulle kommunisere til brukeren hvordan alt faktisk fungerte sammen. Den er horisontal og demonstrerer på overflaten alle funksjonalitetene. Prototypen kan også beskrives som en tangible artefakt med lettvektsinteraksjon. Dette gir rakst bruker svar under samhandling. Fokuset er satt på isomorfe effekter, ved håndmerke på der touch sensor er.I ettertid fikk bruker teste glassprototypen. Dette ble gjort i kunstige omgivelser. evalueringen ble også veldig kusntig, ettersom vi snakket om tilbakemeldinger mens bruker testet ballen. Her sjekket vi fler punkter: 1. Hvordan de forskjellige funksjonalitetene fungerte sammen 2. Hvor godt funksjonene ble kommunisert til bruker 3. Hvor godt funksjonaliteten og interaksjons mekanismene ble presentert Vi samlet opp tilbakmeldingene i farge, rød for negativ og grønn for positiv. I tilbakemeldingen ble det uttrykt ønske for flere programmer. Vi endte opp med å implementere tre knapper i et dockingsystem ved siden av selve ballen. Slik kunne vi opprettholde det minimalistiske men samtidig oppfylle ønske til bruker. Sammen med bruker valgte vi ut tre pusteteknikker, gjennom research. Påminnelsefunksjonen ble lagt inn i dockingsystemet. Touch sensoren ble også endret på etter misnøye fra bruker. Vi skisserte alternativer som baserte seg på brukerens interesser for havet. Av de tre skissene, ble bølgen den vi gikk videre med til neste skissering. Vi endte opp med den nederste ballen, da bruker synes denne var perfekt. Ved neste møte med bruker, fikk vi tilbakemelding om størrelse og material. Derfor endret vi på materialet til silkepapir sammen med pappmasje. Videre følte bruker at pustesirkelens farge var for kald blå farge. Fargen ble dermed endret til lilla, som var det bruker selv foreslo. Ved å surre lysstripen i bobleblast, ville den ikke ligge helt inntil flaten.
♦ Den endelig prototypens brukskontekst er at den hovedsaklig skal brukes hjemme hos brukeren. Ellers skal den stå på en kommode, når den brukes skal den ligge i hende på fanget. Dette påvirker formen ved at den må stå på en horisontal overflate og passe i hendene til brukeren. Den har en rund figur med flat underside.
♦ Vi har gitt den avslappende farger, mer rolig lys. Samt et minimalistisk utseende, slik som bruker ønsket. Dockingsystemet har også et minimalistisk utseende.
♦ Den støtter funksjonene:
- En påminnelse om at det er på tide å meditere igjen
- Puste - guide å følge under meditasjon
- Mulighet til å endre pusteprogram
♦ Artefaktet fungerer både som en påminner, og som et verktøy brukeren kan ha med seg under meditasjon. Den registrerer tiden etter fullført meditasjon. Etter en gitt vil det lyse et led i prototypen, som påminnelse for å meditere igjen.
♦Meditasjon initieres når bruker plukker opp ballen og berører bølgesensoren. I tillegg kan bruker velge ønsket puste program, ved å trykke på tilhørende knapp i dockingsystemet. Valget for å implementere tre programmer baseres på at flere valgmuligheter kan virke overveldende.
♦Om ingen knapper velges vil default guiden starte. Bølgesensoren er laget i aluminiumsfolie, slik vil berøringen kommunisere til Arduinonen. Neopixelen kjører en visuell puste - guide. Denne gjør det enkelt å følge meditasjonen og hjelper brukeren med å holde fokus på pusten underveis.
Presentasjoner
Presentasjon av prosjekt 15.03.2022 : Klikk her for å se presentasjonen
Presentasjon av prototyper 10.05.2022 : Klikk her for å se presentasjonen
Linker
Grupperapport: Klikk her for å lese rapport
Teknisk rapport: Klikk her for å lese teknisk dokumentasjon
Kode: Klikk for Arduino kode
Video: Klikk for video