I dette prosjektet utforsker vi hvordan brukeres behov kan gi grunnlag for design, og hvordan vi som designere kan finne løsninger for å bidra til å oppfylle disse behovene. I henhold til årets tema form og funksjon munner prosjektet ut i flere skjermløse, (fysisk) håndterbare prototyper som vi gjennom flere iterasjoner evaluerer og videreutvikler i samspill med brukerne våre.
Vi har valgt oss hobbykokker som målgruppe. Vi går gjennom problemstillinger og potensielle tilhørende løsninger som angår det å tilberede og dele måltid med mennesker, og har sammen med brukerne kommet fram til en løsning som legger opp til å utforske nye kjøkken – med en liten gamificationtwist.
Om oss
Gruppa vår består av:
- Sondre Nordhaug Ohlsson,
- Ragni Bjørlykke,
- Iver Barlinn Korvald og
- Margrethe Breistøl Stenvaag
Vi går alle på bachelorprogrammet. Vi har både kort og lang erfaring med tidligere studier, mer eller mindre relevante jobber, programmering og kreativt arbeid.
Oppstart av prosjekt
Forundersøkelser og potensielle målgrupper
Vi har startet prosjektet med å ha uforpliktende samtaler med personer flere ulike målgrupper. Dette gjorde vi for å avdekke mulige behov og for å forsikre oss om de ulike målgruppene faktisk kunne jobbes med. Vi ville i tillegg undersøke nærmere om det rett og slett ville være gøy å jobbe med målgruppen. Vi snevret oss inn til de tre målgrupper som vi gjerne kunne tenke oss å jobbe videre med: radiojournalister, kontoransatte og hobbykokker. Disse er beskrevet nærmere nedenfor.
Radiojournalister
Vi synes denne målgruppen virker interessant å jobbe med ettersom det oppstår mange småproblemer for journalister og teknikere på f.eks. Radio Nova som vi ønsker å utforske potensielle løsninger på. Flere på gruppa har i tillegg stor interesse for lydteknikk. Vi ser for oss at en Arduino kan ha stor nytte i et prosjekt med denne målgruppen.
Kontoransatte
På kontoret støter mange mennesker på ulike utfordringer som angår for eksempel ergonomi, støy, mangel på fellesskap, konflikter, koffeinbehov, behov for å lage seg en god lunsj. Kontoret er for mange et annet hjem, hvilket gjør det viktig å ha det godt. Vi synes denne målgruppen er spennende ettersom mulighetsrommet her er så stort!
Hobbykokker
Mat er digg. Mat er nice. Mat er heftig.
Matlaging kan bidra til å skape en sosial arena. Det er etter vårt inntrykk iboende i et menneske å tilberede mat, samles rundt et bord og nyte måltidet i fellesskap. Det finnes allerede et hav av duppedingser som påstår at de gjør matlaging mer effektivt – men det er ikke dette vi vil utforske. Vi vil heller fokusere på mulighetene til å heve hele opplevelsen rundt måltid.
Observasjon av radiojournalister/-teknikere
Som en forundersøkelse ville vi utføre en uformell observasjon av radiojournaliste.r Vi fikk møte opp i Radio Novas lokales og observere en live-sending en mandags formiddag. Det var tre radiojournalister og én tekniker i arbeid. Vi hilste på dem i forkant, fikk være i selve studioet under sendingen fram til første pause og observerte dem deretter utenfra.
Vi oppdaget flere mulige temaer å jobbe med, som for eksempel kommunikasjon mellom journalist og tekniker og hjelpemidler til å holde styr på /oversikt over tiden til disposisjon. Vi har god tilgang på målgruppen gjennom semesteret, og vil benytte oss av disse dersom det blir nødvendig.
Vi endte ikke opp med å jobbe med radiojournalister, men fant det likevel å utforsket målgruppen litt mer. Radiojournalister ville vært en god backup i tilfelle vi av ulike grunner som sykdom, pandemi eller andre uforutsette hendelser skulle bli nødt til å bytte målgruppe midt i prosjektet.
Valg av målgruppe og brukere
Hobbykokker
Etter innledende intervjuer, tilbakemelding fra gruppelærere og en uformell intern avstemning endte vi opp med hobbykokker som målgruppe. Mens kontorarbeidere og radiojournalister har mer konkrete føringer for hva de innebærer som målgrupper, er hobbykokker vanskeligere å definere. Er hobbykokker hvem som helst som lager mat på kjøkkenet? Er hobbykokker kun de som bruker flere tusen kroner på ekstravagante produkter?
Dette skapte diskusjon i gruppen ettersom vi hadde ulike bakgrunner og ulike oppfatninger for hva som går under begrepet hobbykokk. Til slutt gikk vi for å definere målgruppen nærmere med følgende kriterier:
- Alder 25–29 år
- Mennesker med særlig interesse for god mat, men som ikke har noe profesjonelt forhold til det
- Etablerte mennesker som ikke nødvendigvis må tenke på økonomi i like stor grad som f.eks. studenter når de skal velge mat
Hovedbrukerne våre gjennom hele prosjektet er et kjærestepar i Oslo på 26 og 28 år. De er ferdigutdannede, jobber fulltid med IT-sikkerhet og personvern og har stor interesse for god mat, ulike kjøkken og er blant annet veldig glade i å utforske nye smaksopplevelser.
Fremdriftsplan
Pilotintervju
Vi utførte innledningsvis et semistrukturert pilotintervju med hensikt om å finne ut hvordan vi skulle strukturere hovedintervjuet med hovedbrukerne. Dette fikk vi stor nytte av. Vi oppdaget flere eksempler for spørsmål og formuleringer som kunne "låse" brukerne i enkelte tankemønstre, og klarte å identifisere hvordan vi skulle unngå å bli for énsporede. Med dette som grunnlag fikk vi utarbeidet både en god intervjuplan og -guide for hovedintervjuet.
Hovedintervju
Vi la opp intervjuet med en viss kronologi, det vil si starte med å snakke om forberedelser til matlaging, så selve matlagingen, og til sist om når maten er blitt servert.
Ettersom vi hadde opparbeidet oss en del kunnskap fra de tidligere metodene/datainnsamlingene, kunne vi følge opp med mer konkrete og spesifikke spørsmål. Det er ikke alltid like lett å forutse hvor mye brukerne kommer til å prate, derfor hadde vi noen temaer vi ønsket å gå gjennom. For å hindre en altfor formell stemning under intervjuene, sørget vi under formulering av spørsmålene for at de skulle være av muntlig karakter. Vi ville også forberede spørsmålene godt på forhånd for å kunne redusere mengden ledende og double-barreled spørsmål.
Etter hovedintervjuet ga vi oss selv i oppgave å høre gjennom intervjuet og notere hver for oss. Deretter hadde vi et møte i prosjektgruppa hvor vi lyttet til lydopptaket sammen diskuterte. Her noterte vi nyttige tidspunkt for transkribering og senere koding og identifiserte tydelige utfordringer, behov og ønsker hos brukerne. Vi brukte dette som grunnlag for første dag i workshopen.
Workshop
For å komme ordentlig i gang med analyse- og formgivingsdelen av prosjektarbeidet avholdt vi en todagers workshop hvor vi diskuterte, tok notater, lagde affinity diagrams og utførte andre brainstormingsoppgaver.
Den første heldagsøkten ble brukt til å bearbeide og bygge videre på informasjonen vi samlet inn under de innledende undersøkelsene og hovedintervjuet. Målet var å finne behov eller problemstillinger vi kunne arbeide videre med. Intervjuet var innom flere forskjellige temaer, så derfor gjorde vi en åpen koding av transkripsjonen for å finne og kategorisere temaer og sammenhenger.
Temaene ble brukt som utgangspunkt for å analysere transkripsjonen i fellesskap ved hjelp av Affinity Diagram hvor vi også eksperimenterte med å lage nye kategorier å dele inn dataen i. Vi landet på tre behov å utforske videre:
- Behov for fellesskap
- Behov for utforsking
- Behov for bedre tid
Måter å angripe problemene på
Til disse behovene utarbeidet vi seks mulige (løsnings-)tilnærminger. Disse er spill, presentasjon, utforskning, stemning, velkomst, og kommunikasjon.
Videre drøftet vi ideer rundt disse tilnærmingene og kom fram til 17 ulike ideer. Som ofte kjent i design, befant vi oss i «the fuzzy front end» hvor vi prøvde å finne alle mulige løsninger til problemene. I starten anså vi det som viktig å holde mulighetsrommet åpent og ikke sette noen begrensninger for hva som kunne være potensielle løsninger.
Vi valgte å ikke inkludere brukerne i denne første idémyldringen for å gi brukerne noen knagger å bygge videre på, slik at de ikke skulle stå helt på bar bakke når vi skulle involvere dem igjen. På dette punktet trengte vi flere innspill fra brukerne for å vite hvilken vei vi skulle ta videre, så vi inviterte brukerne til å delta på workshopens dag to.
Samarbeid med brukerne
Vi inviterte brukerne til å delta på dag to av workshopen. Workshopen startet med at vi kort presenterte våre funn så langt (presentasjon (PDF)). Deretter gikk vi sammen gjennom ideene vi hadde utarbeidet. Enten videreutviklet eller forkastet vi dem, eller så kom vi på helt nye ideer som kunne bidra til å oppfylle behovene vi hadde funnet hos brukerne. Vi fikk snevret inn løsningsmulighetene til tre tilnærminger: ideer til matlaging, kommunikasjon og utforskning.
Vi fortsatte idémyldringen med brukerne, tok noen harde valg og fikk snevret oss inn til en kortere liste med ideer. Med grunnlag i tilbakemeldingene fra brukerne endte vi opp med å gå videre med ideer under utforskning. Her dukket det opp enda flere nye ideer fra brukerne, og vi satt alle rundt samme bord og skisserte hvordan vi så for oss de ulike ideene for hånd sammen. Med nye ideer og nye innspill fra brukerne kom vi fram til nye former og konsepter vi hadde lyst til å jobbe videre med. Brukerne hadde tydelig uttrykt at de ikke ønsket noe «ræl» og noe som var et forstyrrende element hjemme hos dem. Dette fikk oss til å måtte komme på former og konsepter som blandet seg naturlig inn i deres hjem. Da eksperimenterte vi for eksempel med former som hadde mykere kanter for å hindre et spisst og hardt uttrykk.
Prototype(r)
Vi utforsket mange tilnærminger og formkonsepter. De tre vi brukte mest tid på å utvikle og teste var formkonseptene globus, flaggtavle og verdenskart.
Brukerevalueringer
Vi evaluerte prototypene våre i flere iterasjoner for å vurdere og teste blant annet "look and feel" og funksjonalitet.
Dinspiration
Prototypen vi har utviklet skal være med å hjelpe brukerne våre med utforskningen i matveien. Dinspiration er et kart som velger et helt tilfeldig land ved hjelp av tre knapper som lar deg; skru av og på kartet, velge et nytt land, velge landet som dukket opp eller avslå landet som dukket opp.
Ved hjelp av Arduino kunne vi heve opplevelsen og spenningen rundt utforskning av matopplevelser. Arduino hjalp til med å kommunisere til brukerne ved hjelp av lys og lyd til et ellers helt anonymt kart. Brukerne kunne bare sett på et kart og valgt seg ut et land, men med Dinspiration legger den opp til spenning med å ikke vite og velge et land brukerne ellers aldri ville valgt selv. Dinspiration holder også styr på alle land du har gjennomført, noe som kan bidra til å motivere brukerne til å utforske mer. Prototypen har et grensesnitt som inviterer til både manipulerende og instruerende interaksjon.
Ressurser
- Rapport (kommer)
- Teknisk rapport (kommer)
- C-prosjekt på GitHub (Arduino)
*med betimelig forbehold om at gruppenavnet ikke har noen som helst relevans for prosjektet
**der hvor innhold på denne siden er identisk med innhold i prosjektrapporten, er det innholdet på siden som er hentet fra prosjektrapporten og ikke motsatt vei.