Dette er gruppen!
.png)
Gruppen består av fire studenter som alle går på årsenhet i informatikk.
Tema og bakgrunn
Temaet for prosjektet er velferdsteknologi. Bakgrunnen for valget var at vi ønsket å utforske hvordan eldre mennesker kan opprettholde sin evne til å klare seg selv når aldersrelaterte kroppslige endringer gjør det vanskelig å gjennomføre daglige aktiviteter. Teknologi kan spille en avgjørende rolle i å forlenge og støtte eldres evner. Dette er fordi teknologi kan kompensere for fysiske og kognitive begrensninger, samtidig som den bidrar til å skape trygghet og sikkerhet for både eldre mennesker og deres pårørende.
Konsept
Vårt konsept er påminnelse.
Formkonsept
Vårt form-konsept er slektstre.
Målgruppe
Vår målgruppe er eldre med aldersrelaterte endringer, 67 år og oppover. I tillegg har vi involvert pårørende og familiemedlemmer til brukerne. Under ser man en oversikt over brukerne vi inkluderte i prosjektet. Bruker 1 og 2 er intervjuobjekter, mens bruker3 og bruker 4 ble involvert i evaluering og workshops.
Prosessen
En ledende tråd for hele prosjektet og designprosessen har vært “the Double Diamond of Design”. Det å utforske og åpne for muligheter (mulighetsrommet) er en viktig del av design. Ytterligere er det viktig å deretter konkretisere idéene. Dette betyr å ta valg/beslutninger og snevre inn mot mer håndfaste elementer.
For oss var det ikke tilstrekkelig med kun to diamanter (eller to utvidende og to innsnevrende steg). Derfor har vi revidert videre til en trippel diamant som man ser under.
Steg 1 - Idemyldring og intervju
Idemyldring
Det første steget i prosjektet inkluderte utforskning av temaet velferdsteknologi. Gruppen gjennomførte en idemyldring rundt mulige vinklinger på temaer for å kunne få en bedre forståelse og bredere syn på hva temaet faktisk innebærer. Her har vi fire forskjellige hovedkategorier; fysisk helse, mental helse, teknologi og sosiale relasjoner.
Intervju
Det ble gjennomført to intervjuer med brukere. Det første intervjuet var med en ikke forhåndsbestemt bruker. Det andre intervjuet var planlagt og ble gjennomført hjemme hos et av gruppemedlemmenes bestemor. Vi valgte å bruke semistrukturerte intervjuer i første runde av datainnsamling. Før intervjuene utarbeidet vi en intervjuguide som var med å lede retningen i intervjuene. Vi hadde fokus på å gi brukerne rom til å uttrykke seg fritt, og vi la vekt på å skape en kontekst der intervjuene kunne utvikle seg som naturlige samtaler. Under ser man bilder fra de to intervjuene vi gjennomførte.
Steg 2 - Analyse
Det er flere mulige måter å kode på, men for vårt prosjekt innebar det å systematisk dele inn teksten i ulike kategorier basert på forhåndsbestemte tema. Dette var tema vi avdekket ved idemyldringen. Dermed ble de tre temaene vi ønsket å utforske; helse, sosiale relasjoner og teknologi. Ved å bruke forhåndsbestemte tema som veiledning kunne vi derfor strukturere analysen og identifisere relevante deler av teksten som falt inn under disse kategoriene.
Steg 3 - Ny idemyldring og tilbakemelding
Etter at vi hadde blitt enige om et overordnet konsept for prosjektet, var tiden inne for å idémyldre om mer konkrete idéer og/eller løsninger. Prosjektgruppa ønsket å generere noen idéer som kunne tas med tilbake til brukerne for videre diskusjon og utvikling. For å konkretisere våre egne idéer lagde vi noen enkle skisser:
Steg 4 - Konkretisering av prototyper og evaluering
Før vi ønsket å spisse inn på hvilke prototyper vi skulle videreutvikle, inkluderte vi brukere med de ulike skissene for å høre deres tanker om løsningene. Gjennomgangen var en "think-aloud" der vi forklarte tanken bak skissene og fikk tilbakemeldinger på det. Disse prototypene endte vi å gå videre med på bakgrunn av tilbakemelding fra brukerne:
Steg 5 - Workshops, formorientert og implementeringsorientert prototype
Formorienterte prototyper fokuserer på utseendet og interaksjonsdesignet av produktet. Implementeringsorienterte prototyper er nesten funksjonelle og fokuserer på å teste de tekniske aspektene ved et produkt. Under ser man vår formorienterte prototype som viser familietreet.
Figuren under viser vår implementeringsorientert prototype bygd i Tinkercad.
Wizard of Oz
I en workshop med en bruker brukte vi “Wizard of Oz”-teknikken, hvor en person manuelt simulerer funksjonaliteten til systemet for å gi brukeren en nesten realistisk opplevelse av interaksjonen (Bratteteig 2021, s. 265). Dette tillot oss å teste og evaluere interaksjonsdesign og brukeropplevelse før en fullstendig implementasjon av systemet.
Steg 6 - Endelig prototype (integrasjons-prototype)
Basert på tilbakemeldingene med brukere i steg fem, videreutviklet vi vårt løsningsforslag. Det originale navnet var prototype 1 - familietre løsning, men vi gav den heller navnet "Forglemmegei". Underveis i prosessen vurderte gruppen ulike tilnærminger, inkludert 3D-printing av treet. Dette lot seg ikke gjøre på grunn av størrelsen til treet. I tillegg fikk vi tilbakemeldinger fra brukerne om viktigheten av både funksjonalitet og estetikk. Det var viktig for oss å sikre at treet var estetisk tiltalende og passet inn i en eldre persons stue.
Linker: