Praktiske tips til å implementere formativ vurdering
Det er viktig å se på formativ vurdering som en integrert del av undervisningen og læringsforløpet.
Eksemplene på vurderingsformene nevnt nedenfor, kan alle potensielt fremme studenters læring fordi de legger opp til studentaktivitet, interaksjon og refleksjon.
Studentene må anvende, analysere, vurdere, skape og reflektere som en del av læringsprosessen.
I tillegg skal de vurdere andres arbeid og tilgjengeliggjøre eget arbeid for å motta konstruktiv kritikk og synspunkter.
Tips for å planlegge formativ vurdering:
1) Still deg selv følgende spørsmål:
- Når i et undervisningsløp er det nyttig for studentene å jobbe med oppgaver de skal få tilbakemelding på?
- Hvor mye tid kan du avse til å gi tilbakemeldinger i løpet av et semester? Kan du vurdere å bruke hverandrevurdering eller studentassistenter til å gi tilbakemeldinger?
- Hva er den beste måten å gi studentene tilbakemeldinger på? Er det å gi muntlige gruppetilbakemeldinger, skrevne tilbakemeldinger, studenttilbakemeldinger, videotilbakemelding, automatisk gjennom flervalgsoppgaver?
- Hvem har mest ekspertise til å gi gode tilbakemeldinger på en bestemt type oppgave? Når og til hvilket formål bør medstudenter eller andre gi tilbakemelding?
- Er det sammenheng mellom oppgavene studentene skal jobbe med (og få tilbakemelding på) og eksamen?
2) Forsikre deg om at tilbakemeldingen studentene får på én type oppgave, hjelper dem å gjøre det bedre på deres neste oppgave av samme type (f.eks ved å bruke iterative eller gjentagende oppgaver).
- Eksempel på en iterasjonsoppgave: Studentene skal skrive en forskningsrapport basert på flere steg/småoppgaver som gradvis øker I kompleksitet. (Studentene får tilbakemelding til hvert steg/oppgave)
- Eksempel på en gjentagende oppgave: Studentene skal skrive tre oppgaver som dekker ulike tema, men følger det samme formatet. (Når tilbakemeldinger blir gitt mellom oppgavene, hjelper dette studenten med å forbedre arbeidet til liknende type oppgaver)
3) Tydelige forventninger: Vær tydelig på hvilken rolle formativ vurdering og tilbakemeldinger skal ha i emnet du underviser, og hvilke forventninger du har til dine studenter.
Eksempler på ulike strategier for formativ vurdering
1) Hverandrevurdering
Hverandrevurdering er en læringsaktivitet hvor studenter gir tilbakemeldinger på andre studenters arbeid, med den hensikten å hjelpe hverandre frem til mer læring eller et bedre sluttprodukt. I noen tilfeller kan hverandrevurderingen erstatte vurderingen fra underviseren, men det anbefales at begge elementene tas med i aktiviteten.
Eksempler på hverandrevurdering:
- Medstudent-intervju: Formålet er å snakke om idéer i det de utvikler seg, fremfor å kommentere direkte på hverandres tekster. Studentene blir satt sammen to-og-to, og bruker et sett med ferdigdefinerte spørsmål til å stille hverandre spørsmål om det pågående arbeidet. De blir deretter bedt om å lage en kort sammenfatning av hva som har blitt diskutert i møtet som overleveres til lærer.
- Respons-sentrerte vurderinger: Formålet er å vise variasjonen i ulike typer responser en tekst kan gi, istedenfor å gi konkrete råd. Studenter jobber i grupper på minimum tre. De utveksler utkast i Canvas, hvor de også blir bedt om å fylle ut en rubrikk som retter seg mot spesifikke deler av teksten. Eksempler på slike rubrikkspørsmål kan være: hva fungerte? Hvilke deler kan forbedres? Og hvilke deler åpner spørsmål som kanskje bør besvares? I et oppfølgingsmøte blir studentene satt sammen til å diskutere svarene de av har avgitt i rubrikkene.
- Råd-sentrerte vurderinger: Formålet er å forbedre hverandres utkast. Studentene jobber i par, hvor et par får i oppgave å vurdere et annet par sine utkast. Be studentene spesifikt kommentere på 1) to aspekter ved teksten som fungerte godt, 2) to aspekter som ikke fungerte så bra, og 3) to konkrete råd om hva som kan forbedres. Introduser vurderingskriteriene til kurset (kalt rubrikker) og spør studentene om de kan relatere deres egne råd til disse kriteriene. Studentene kan skrive sine vurderinger enten hjemme eller når de møtes til undervisning.
Det er ingen selvfølge at studenter umiddelbart forstår hvordan de skal gi tilbakemeldinger til hverandre. Derfor trenger de tydelige vurderingskriterier og opplæring slik at tilbakemeldingene blir konstruktive. For mer om hverandrevurdering har vi samlet opp noen Tips og erfaringer fra UV-fakultet her. (word)
2) Egenvurdering:
Egenvurdering betyr at studenten vurderer sitt eget arbeid. Egenvurdering kan både brukes i begynnelsen av et semester for å få fram førforståelse hos studentene, avklare forventninger og bygge tillit mellom underviser og student, og hele veien gjennom studiet for at studenten skal bli mer bevisst på hva og hvordan han/hun lærer. Dersom slik egenvurdering deles med medstudenter og/eller underviser, kan de bli nyttige utgangspunkt for det videre læringsarbeidet.
Eksempel på egenvurdering:
- Egenvurdering kan være nyttig å bruke når undervisning foregår i sanntid. Spør studentene om deres egen forståelse av kjernetema, begreper eller teorier. Gi studentene til tid til å skrive ned sine svar. Deretter plasserer du dem i grupper hvor de blir bedt om å presentere sine svare (for eksempel ved å bruke breakout rooms i Zoom). Et konkret eksempel på en instruksjon kan være: “etter denne sesjonen hvordan vil du definere konseptet XY? Del definisjonen i chatten og sammenlign svaret til dine medstudenter. Bli enige om en felles definisjon og skriv det ned i chatten. “
- Student-respons-systemet Mentimeter er et nyttig verktøy du kan bruke til å la studentene teste sin forståelse. Som i eksempelet over, lar dette seg svært lett kombinere med å bruke Zoom (og breakout rooms) i sanntid. Bruk funksjonen "åpent spørsmål", del studentene i grupper på 3, og be dem komme opp med en felles definisjon/tolkning av et konsept eller teori. Etter at studentene har avgitt sine svar i Mentimeter, møtes dere alle til en felles gjennomgang i hovedrommet i Zoom. La gruppene redegjøre for rasjonale bak deres definisjoner og tolkninger.
3) Analyse av tidligere gitte oppgaver:
Å gi studenter tilgang til å analysere tidligere gitte oppgaver for å forstå vurderingskriteriene som ligger bak, kan være et svært effektivt virkemiddel for studenters læring. For å tydeliggjøre nyansene i vurderingskriteriene, bør studentene få eksemplarer av et annet kvalitetssnivå/karakternivå enn deres eget.
Et eksempel på en oppgave-analyse utført på nett:
- Studentene får tildelt 1-2 tidligere gitte oppgaver. Deretter skal studentene individuelt analysere styrker og svakheter utifra et sett vurderingskritierer. Studentene lager en kort sammenfatning og leverer teksten i Canvas. Når studentene har lastet opp teksten, laster læreren opp en video (der skjermen viser oppgaven) hvor læreren gjennomgår og forklarer sine vurderinger av oppgaven steg for steg. På denne måten får studenten en tydelig forståelse av vurderingskriteriene som ligger til grunn, og kan bruke denne ved senere anledninger.
4) Undervisningsevaluering
Formativ vurdering er også nyttig for å støtte underviserens egne læringsprosesser, for eksempel ved at underviseren får tilbakemelding på om undervisningen treffer slik den er tiltenkt. Tilbakemeldingen brukes til å justere undervisningen underveis.
Eksempler på hvordan undervisningsevaluering kan utføres:
- En enkel avstemning med Mentimeter for eksempel når dere møtes, underveis eller etter undervisningen. Har studentene forstått det de skal?
- Konkrete spørsmål til studentene om spesifikke sider ved undervisningen.
- Responsgruppe med et utvalg studenter som samles på nettet en eller to ganger i semesteret for å gi tilbakemelding på undervisningen, for eksempel på struktur og innhold, læringsutbytte knyttet til bestemte læringsaktiviteter og/eller -ressurser.
- “Hva er mest uklart?” (The muddiest point): Underviseren ber studentene hver for seg eller sammen med en medstudent skrive ned og levere inn informasjon om noe i faget de opplever som uklart.
Tips for å gi tilbakemelding:
Tilbakemeldinger bør være rettet fremover i tid. Det holder ikke å fortelle hva studentene har gjort feil, de må vite hvordan de kan forbedre seg til neste gang.
Du bør kombinere disse to tilbakemeldingsvariantene:
- Tilbakemeldinger som gjør studentene i stand til å forbedre en oppgave: For eksempel: "ved å legge til noe mer informasjon om XY her vil styrke hovedargumentet".
- Tilbakemeldinger som lærer studenten å forbedre oppgaven på egenhånd. For eksempel: "Du har en god struktur i åpningsavsnittet. Prøv å bruk en liknende struktur i XY-argumentet ditt her".
Andre tips:
- Sett et klokkeslett i Zoom hvor du er tilgjengelig for spørsmål om emnet eller oppgaveinnleveringer.
- Be studentene legge til et tabell-vedlegg i deres endelige innleveringer, hvor de lister opp alle kommentarer og vurderinger de har fått til sine utkast, og hvordan disse har blitt inkorporert i den endelige innleveringen.
- Vurder å organisere formelle “tilbakemeldingssesjoner” hvor studenter kan møtes for å diskutere tilbakemeldinger de har mottatt (breakout rooms i Zoom).