Leiested

Leiested er en kostnadsmodell for å kalkulere og henføre kostnader for bruken av særskilt vitenskapelig utstyr til en gitt aktivitet, ofte et eksternt finansiert prosjekt.

Kostnadskomponenter

Leiested består potensielt av 4 ulike kostnadskomponenter:

  • Avskrivningskostnaden på det vitenskapelige utstyret
  • Arealkostnad knyttet til "laboratoriet" (Består av avskrivningskostnad for bygningsmasse og internhusleie)
  • Personalkostnader knyttet til teknisk personale som drifter leiestedet, inkludert overheadssatsen for teknisk/adm. personale
  • Driftsmateriell knyttet til bruken av utstyret

Summen av disse kostnadene, sammen med en beregning av kapasitet, vil være grunnlaget for en prissetting av det enkelte leiested pr år. Det anbefales at priser oppdateres årlig, basert på en kombinasjon av historisk regnskap og forventninger for kommende år.

Ofte vil et leiested bestå av flere utstyrsenheter. I praksis kan man operere med to ulike typer prising:

  • Pris for bruk av hvert enkelt utstyr
  • Inngangspris for adgang til lab med flere enheter, med tilleggspris for evt. særskilt kostbart utstyr

Pris kan være pr time, døgn, uke, pr enhet (eks. bur, kvm, e.l.)

Finansiering av forskningsinfrastruktur/leiested

Beslutning om investering i forskningsinfrastruktur er instituttleders ansvar. Finansieringsansvaret vil som regel også ligge hos instituttleder, men her kan det komme midler fra sentralt hold også. Investeringsbeslutningen må gjøres på grunnlag av fremtidig forventet internt behov og mulighet for finansiering fra eksternt finansiert prosjektportefølje. Dette fordrer god beslutningsstøtte fra økonomifunksjonen.

NFR har en ordning for finansiering av forskningsinfrastruktur, "Nasjonal infrastruktur". En forutsetning for tildeling av midler gjennom dette programmet er at infrastrukturen er av nasjonal viktighet. Med dette mener forskningsinfrastruktur som:

  • har bred nasjonal interesse
  • legger grunnlag for å kunne utføre internasjonalt ledende forskning
  • som hovedregel bare finnes ett eller få steder i landet 
  • skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer.

NFR dekker ikke såkalt basisinfrastruktur som det forventes det at samtlige institusjoner har lokal tilgang til - dette forutsettes finansiert av institusjonenes grunnbevilgning.

Nasjonal infrastruktur har en minimum kostnadsramme på MNOK 2. I enkelte tilfeller vil man også kunne få finansiert driftsmidler i oppstarten av en slik infrastruktur.

Merk at nivået på økonomisk aktivitet (oppdrag/salg)knyttet til infrastrukturen vil kunne påvirke størrelsen på den økonomiske støtten man kan motta fra NFR (ref. "Statsstøtteregelverket")

En samlet finansiering av Nasjonal infrastruktur, inkludert drift, vil bestå av egne midler hentet fra basis, midler fra NFR, samt midler fra eksternt finansierte prosjekter.

Forskningsinfrastruktur ved UiO er nærmere beskrevet.

Prising for bruk av infrastruktur

Ved prisfastsettelse for bruk av infrastrukturen er det viktig å skille mellom bruk i og utenfor økonomisk aktivitet. I praksis vil det si ved bruk i oppdragsprosjekter/salgsvirksomhet, eller bidragsprosjekter.

  • For bidragsprosjekter gjelder "bidragspris", dvs. prising til selvkost, uten fortjeneste. Avskrivningskostnadene knyttet til allerede eksternt finansiert utstyr (eks. NFR) skal ikke inkluderes i priskalkylen
  • For oppdrag skal prisen bestå av totale kostnader knyttet til leiestedet, inkludert en rimelig fortjeneste

EU-kommisjonen dekker ikke overhead knyttet til teknikere eller arealkostnader knyttet til plassering av infrastrukturen. Disse kostnadselementene må derfor ekskluderes i EU-prosjekter.

 

Av SR/GAPI og SPP
Publisert 9. jan. 2018 11:12 - Sist endret 17. jan. 2024 11:41