INF1510 - Vår 2017

Kappa

Læring av empati starter i tidlig alder og er en av grunnpilarene for den sosiale utviklingen hos barn. Barnehagene jobber allerede aktivt med læring av empati, men til tider kan det å organisere aktiviteter med barna gå ut over andre gjøremål som f. eks. skriving av ukeplaner og rydding, grunnet sykdom blant de ansatte. Dette temaet barn og empati var noe vi ville gå videre med, og som etter et par iterasjoner endte i den interaktive kua Empa-Thea; en leke som simulerer lekene hviskeleken og mimeleken, og som ikke krever annen organisering av de ansatte enn å samle barna.

Fra venstre: Sebastian, Ida, Caroline, Sander og Helle

Målgruppen

Målgruppen er både store barn i barnehagen i alderen 3-5 år, og barnehagelærerne som jobber med deres utvikling på avdelingen. Barna i målgruppen anses som primærbrukere av systemet, og er de vi ser for oss at hovedsakelig skal interagere med systemet, både alene, under tilsyn fra barnehagelærerne, eller med hjelp og igangsetting. Barnehagelærerne er en del av målgruppen, men vil være en mellomting av primær- og sekundærbrukere av selve systemet ettersom de ikke nødvendigvis vil interagere like direkte med systemet som barna.

Problemstilling

Etter analyse av den første datainnsamlingen kom vi frem til følgende problemstilling:

"Hvordan kan læring av empati utvikles gjennom lek uten at det går på bekostning av kvalitet eller de voksnes tid?"

Konsept

Den konseptuelle modellen for Empa-Thea er at den skal samle barn for å oppholde dem med leker basert på pedagogiske prinsipper, slik at barnehagelærere frigjøres til å ta seg av andre nødvendigheter, uten at det går på bekostning av barnas læring av empati

Datainnsamlingsmetoder

1. Semi-strukturert intervju

Etter en pilotintervju startet vi vår intervjurunde den ene delen av målgruppen, som besto av fem barnehagelærere fra to forskjellige barnehager. Målet med intervjuene var å

- lære hvordan barn viser og skjønner empati

- lære hvordan empati læres bort i barnehagen

- finne ut hvis det finnes noen problemområder for læringen av empati

Etter analyse av dataene fant vi kategoriene tidsbruk og egenskaper viktig for forståelsen av empati spesielt interessante; for hva om man klarer å utvikle et verktøy som supplerer (ikke erstatter) barnehagelærerne, som opptar barna, frigjør noen voksne, og i tillegg bygger opp under læringen av empati gjennom lek? Hvis flere barn kan interagere med et slikt system, så vil færre voksne måtte organisere, passe på eller være deltakere i aktivitetene, og dermed kan andre ting bli gjort uten store distraksjoner, samtidig som barna utfører aktiviteter som underbygger læringen av empati.

2. Observasjon av naturlige omgivelser

Videre undersøkelse av brukere gjorde vi gjennom observasjon direkte i felt. Hensikten var å undersøke om antakelsene fra analysen hadde en forankring hos brukerne, og for å undersøke handlingsmønstre. Hovedsakelig ville vi undersøke barnas lekemønstre ved å observere hvordan de leker, hvilke leker som er interessante og hvordan de samhandler, men samtidig ville vi undersøke hvordan barnehageansatte håndterer uheldige situasjoner, hvor mye tid som går til involvering i lek og hvor mye tid de får til annet.

Observasjonen viste at ukontrollerte leker, som rollelek, var krevende å bygge videre på ettersom barna ble gira og det oppsto mange uheldige konfliktsituasjoner her som krevde voksen korrigering. Samlede leker i grupper, som tegning ved bord eller pusling av spill, var rolige og det oppsto ingen konflikter som ikke lot seg løse av barna selv. Med andre ord krevde denne leken mindre voksentilsyn. Samlingsstund var spesielt en setting der barna fulgte godt med, og var ivrige deltagere. Dette var den eneste settingen under observasjon at barnehagelærere ble frigjort til å gjøre annet arbeid.

3. Fokusgruppe med brukere i kontrollerte omgivelser

Etter analysen av observasjon-notatene lagde vi en lavoppløselig ku i papp. Neste steg i prosessen var å gjennomføre en formativ testing i kontrollerte omgivelser med to brukere fra målgruppen i alderen 5 år, for en liten fokusgruppe for å interagere med kua. Hensikten med evalueringen var å teste dimensjoner ved prototypen, som utseende, størrelse og tiltenkte funksjoner. Forskjellige tegninger skulle testes for gjenkjennelse og bildeforståelse ved å be barna peke på tegningen som stemte med ordene de ble fortalt (som sau, badekar, osv.). Interaksjonen ble testet gjennom at vi spilte inn forskjellige ord på mobilen, plasserte denne i hodet på kua og deretter simulerte hviskeleken gjennom en Wizard of Oz tilnærming.

Her oppdaget var at kua manglet et element som bygger opp under humor, og derav kom ideen om å legge inn overraskelsesmomenter underveis i leken, som en høy promp. I tillegg utvidet vi Empa-Thea med mimeleken som et alternativ to til leker som baserer seg på læringen av empati, og for variasjon, og gjorde kua mindre i størrelse.

4. Ekspertevaluering med domeneeksperter

Før ekspertevalueringen med domeneekspertene som besto av tre barnehagelærere, lagde vi kua i kryssfiner med alle synlige komponenter, uten å koble den til arduinon.

Planen for evalueringen var først å forklare alle funksjonene ved kua, med alt fra lekens gang til funksjonene til de forskjellige knappene, før domeneekspertene kunne komme med sine innspill og vi med oppfølgingsspørsmål.

Både materiale og utseende falt i smak hos samtlige barnehagelærere, men alle syntes øynene var for fryktinngytende og skumle. De ønsket enkle og klare beskjeder fra kua med et passe lydnivå slik at en samling med barn kunne høre den, men uten å bli bråkete for andre avdelinger. To av pedagogene nevnte også at kua ville være et fint hjelpemiddel for barn med språkvansker.

5. Evaluering med brukere i kontrollerte omgivelser

Etter ekspertevalueringen ble alle tiltenkte funksjoner implementert med unntak av at vi begrenset valgmulighetene for vanskelighetsgrad. Etter implementeringen av funksjonene var Empa-Thea høyoppløselig nok til evaluering med målgruppen.

Det overordnede målet for evalueringen var å finne i hvilken grad kua engasjerer, om funksjonene er forståelige og hvor mye voksen hjelp som kreves. For å forsikre oss om at evalueringen undersøkte disse punktene utformet vi en plan med utgangspunkt i DECIDE rammeverket for å få en struktur på evalueringen. Med utgangspunkt i planen gjennomførte vi evaluering i kontrollerte omgivelser med fem barn fra målgruppen.

Barna ble bedt om å forklare symboler, knapper og deler ved kua for å teste forståelsen av utseendet. Deretter gikk vi i gang med selve evalueringen hvorav alle barna ble samlet rundt Empa-Thea og et av gruppemedlemmene, som instruerte og satte i gang lekene med kua. For å få en konkret indikasjon på feilmarginer og vanskelighetsområder utviklet vi et sett med metrikker for å få målbare data til sammenligning med fremtidige prototyper.

Utover at barna syntes hviskeleken var underholdene, observerte vi også at det under mimeleken var problematisk å forstå at man kun trykker på et kort (ettersom fire kort er vanskelig å mime), og innså derfor at de to lekene burde ha egne separate knapper for bedre constraints.

6. Evaluering med brukere i naturlige omgivelser

Etter evalueringen i kontrollerte omgivelser ønsket vi å gå videre med en evaluering også i naturlige omgivelser for å evaluere med hele målgruppen i den faktiske brukskonteksten. Evalueringen fant sted i en av barnehagene vi var i kontakt med, med en pedagog og 4 barn i alderen 3 til 4 år, med kun to gruppemedlemmer som flue på veggen observatører for minst mulig ytre forstyrrelser. Pedagogen ble på forhånd instruert i Empa-Thea sine funksjoner før han fikk ta styringen av leken med barna.

Fra denne evalueringen erfarte vi at barn i alderen under 4 år hadde større problemer med å huske fire ord samtidig og scanne kortene riktig i begynnelsen. Samtidig viste læringskurven seg å være bratt, og når leken skulle avsluttes etter 20 minutter var barna så ivrige at de ikke ønsket å avslutte. Evalueringen gjorde oss oppmerksomme på at lyden for avspilling av ord som skulle hviskes var for høy, at valgmuligheter for antall kort burde utvides ettersom gapet mellom ett til fire ble stort for de minste, og at kua manglet direkte feedback på at en knapp er trykket.