J.nr.: 2023/3785
| Sak 1/2/2023 |
Erfaringsrunde
- Rom for aktiv læring er åpnet. Retningslinjene for hvordan rommet kan brukes er ikke helt avklart. - På forrige PMR-møte ble det diskutert hvordan man kan bruke digitale læringsressurser, dette følges opp i møter med studieårene og man ser nå at dette er noe det jobbes med - Det ble holdt allmøte for lærerne med status for ferdighetsstigen, KI og chatgpt. UiO arbeider med spørsmålet om reglene for fusk må tydeliggjøres og om det må utdypes mer hva selvstendig arbeid er. For fakultetet er det viktig å tydeliggjøre krav til kildehenvisninger for alle eksamenstyper, særlig for hjemmeeksamen. Det ble kommentert at det er ekstra informasjonsbehov på valgemner med utenlandske studenter, og det ble foreslått å løse dette med fellestekst på nettsidene i tillegg til å orientere ekstra på forelesninger eller i Canvas. - Fakultetet har blitt omtalt i advokatbladet om valgemnene, profilordning og Cell. - FNs dag for rasediskriminering ble markert med pris for masteroppgave om rasediskriminering og en inkluderingspris.
1. studieår: alt går som det skal, eksamensarbeid går bra, litt bekymring for chatgpt mht. hjemmeeksamen på JUS1111. For høsten har man god oversikt over ressurser. 2. studieår: ingenting særskilt 3. studieår: har hatt behov for ekstra lærerressurser pga sykdom 4. studieår: har en stor endringsprosess på gang som presenteres i sak 3. Det har blitt avholdt flere møter på studieåret enn vanlig både om endringene og også diskusjoner om man skal gjøre opptak av forelesninger eller ikke. På studieårets første semester tar de to første fagene opptak og studentene blir vant til dette, mens det siste faget ikke tar opptak og det er ønskelig at studentene møter fysisk. Mahler kommenterte at spørsmål om plikt til å strømme m.v. diskuteres i EU-domstolen. Nordrum foreslo at PMR kan ta opp dette til årlig diskusjon. Det er en spenning opp mot UH-loven og åpne forelesninger. 5. studieår: har to større saker på sakskartet i dag. Ber ellers om innspill til kickoff for valgemner som er satt til 4. mai: hvem vil vi inkludere, hva som er viktig å få med, hvordan bør studentene involveres, hvilke eksterne skal inviteres? JSU: -undervisningspris har ligget brakk under pandemien, men er tatt opp igjen. Følgende er nominert fra studentene: Anders Løvlie, Anine Kierulf, Jørn Øyrehagen Sunde og Trygve Losnedahl. Det blir avstemming om disse fire kandidatene via nettskjema, -fagråd med JSU på UiB og UiT for å diskutere felles saker. Inntrykket er at UiO er gode på økonomi og in Representant for LLM-programmene: det er bekymringer knyttet til innføring av studieavgift. Søkertallene fra studenter utenfor EU er bra, men mulig noen ikke har fått med seg avgiften som kommer. Det er behov for stipendordning som ikke er på plass. Representant for administrasjonen: mye eksamensplanlegging IKRS: jobber med ferdighetsstigen og tiltak for å bedre studiemiljø.
- har akkurat levert årsrapport til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse - godt i gang med prosedyrekonkurranse, bla. i Brussel og snart til Wien - skriveverksteder i skrivelab, ressurser på promotering, fornøyde med deltakelsen (20 studenter deltatt hver gang) - årsplan vil bli presentert senere i dag |
| 2/2/2023 |
Vedtakssak: Internasjonaliseringsstrategi for Det juridiske fakultet Vedlegg: Internasjonaliseringsstrategien for Det juridiske fakultet Utenlandsansvarlig Alla Pozdakova og Jens Peder Lomsdalen fra administrasjonen deltok. Prosessen startet under det forrige dekanatet. Det var administrasjonen som tok initiativ fordi de mente at det var behov for en strategi, bl.a. for å øke antall utvekslingsstudenter. Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe som først laget et utkast til strategi. Saken ble så liggende under pandemien og ble tatt opp igjen under den nye dekanatet. I den reviderte strategien ble to punkter endret: Det opprinnelige utkastet berørte internasjonalisering i forskning, men det var ønskelig å ha en strategi kun for studier. Det reviderte forslaget er også mer forsiktig med tiltak og mål som vil legge begrensninger på PMR og andre beslutningsorganer. Arbeidet startet før NAV-skandalen, pandemi og krig som har stor betydning for internasjonale studier. Studentutveksling er veldig viktig og strategien skal forbedre dette. Strategien skal være et godt verktøy for det videre arbeidet på fakultetet. Det er tre mål i strategien: 1. internasjonalisering av studieprogresjon 2. mobilitet 3. samarbeid Det ble stilt spørsmål om tidsramme, om strategien skal gjelde i 1,5 år LLM-representanten poengterte at fakultetets studieprogrammer er særlig viktige fordi det ikke alltid er klart hvem som skal gjøre hva. Det kan feks være spørsmål om hvilke kanaler man skal melde inn forslag om å introdusere engelsk tidlig og hvordan jobbe videre med det. Det er det samme med den engelskspråklige undervisningsporteføljen hvor emner som "Innføring i norsk rett" var gode emner som ikke tilbys lenger. Dette er temaer som kan tas opp igjen og konkretiseres om ett år. Det ble stilt spørsmål om ferdighetsstigen kunne være dette konkrete, der mer avanse i studiet kan knyttes til internasjonalisering. Det ble stilt spørsmål om det kan bevilges ekstra ressurser for å nå målsetningene, feks i kjølvannet av NAV-skandalen fikk man midlertidig ekstra forelesningstimer for å belyse det internasjonale perspektivet. Det ble foreslått at dette settes opp som årlig rapporteringspunkt i PMR enten ved at PMR årlig vurderer behovet for gjennomgang eller at lærerne rapporterer. Pozdnakova og Lomsdalen forklarte at man har vært opptatt av å ikke pålegge faglærerne noe, det opprinnelige utkastet var mer konkret, men dekanatet var redd for at det kunne bli for styrende. Det skal være en form for kompromiss. Oppsummering: PMR stiller seg positive til strategien og slutter seg til forslaget, men har noen tilføyelser: 1. anbefaler noe lengre tidsperspektiv 2. anbefaler om man bør konkretisere noe mer hvem som har ansvaret for oppfølging av noen av de mest sentrale punktene i strategien (ikke nødvendigvis i strategien). PMR for sin egen del ønsker årlig form for rapportering/diskusjon om strategien og oppfølging av den, noe på samme måte som rapport fra de EØS-ansvarlige. Vedtak: PMR anbefaler Dekanen å vedta forslaget |
| 3/2/2023 |
Vedtakssak: Omlegging på 4. studieår Saksfremlegg fra Anne Margit Tvenge Vedlegg: Dette har vært en veldig lang prosess helt tilbake til 2017. Problemene er at studentene forskyver eksamen og det er svært høye gjentakstall (24,9% høsten 2022), studentene har ønsket endring. Man har vært gjennom mange forslag og varianter, og fokuset nå har vært å komme til en konklusjon og at PMR måtte skjære gjennom dersom det ikke ble enighet. Nå har det imidlertid løsnet og man har kommet frem til et omforent forslag. I rapportens vedlegg er det en gjennomgang av de ulike forslagene. Med det nye forslaget er alle emnene hensyntatt, og forslaget forsøker å imøtekomme alles forslag og behov. Arbeidsgruppa mener at den nåværende rekkefølgen på 7. semester er den beste, men kunne gjerne hatt noen flere uker i semesteret. Forslaget er derfor å splitte opp semesteret i ett emne for sivilprosess på 10 stp og ett emne for straffeprosess og strafferett på 20 stp. Dette gir økt fleksibilitet og studentene kan følge normal studieprogresjon og den naturlige oppbyggingen av studiet, mens de som ønsker å fordele presset fortsatt kan det. Arbeidsgruppen tror dette er en løsning som vil gi mindre forsinkelse fordi evt. gjentak vil gjelde kun 10 eller 20 stp istedet for 30 stp, noe som innebærer at man ikke behøver å forskyve et helt semester. Man kan allerede nå bytte om på semestrene og progresjonen man legger opp til er den samme. Det nye sivilprosessemnet ønsker å prøve en annen eksamensordning enn tradisjonell skoleeksamen på 6 timer ved teste ut studentene gjennom undervisningsløpet. Ideen er å bruke mappelevering med prosesskriv, kjennelse, prosedyre, for å komme nærmere arbeidshverdagen. Detaljene her er ikke avklart. Det ble påpekt at man må passe på å ikke øke arbeidsmengden ved innføring av endringene, feks ved å innføre mappeinnlevering. Astrup Hjort forklarte at mappen kommer underveis og blir ikke hengende igjen i semesteret, man blir ferdig med et fag før man går videre til neste fag. JSU påpekte at det reelle problemet har vært den store mengden litteratur, dette problemet vil ikke reduseres med dette forslaget. Arbeidsbyrden vil bli større dersom man har noe hengende over seg hele tiden ved feks. ukentlige innleveringer. JSU foreslår en omrokering på rekkefølgen slik at sivilprosess, det semiobligatoriske emnet og ett valgemne blir lagt på 7. semester og straffeprosess, strafferett og metode og etikk på 8. semester. Da vil det bli en faktisk endring av arbeidsbyrden. Sivilprosessen vil fordeles over helt semester og det blir mer tid til modning. Det vil kun være gjennom å gjøre en slik endring man faktisk bedrer arbeidsbelastningen. 1. studieår støttet at grunnproblemet er at det er for mye og at det må kuttes i litteraturen. Astrup Hjort forklarte at den optimale løsningen hadde vært bedre tid, og dette har man sett på siden 2017. Det nye forslaget er ikke optimalt på alle måter, men bedre enn slik det er i dag. 2. studieår påpekte at årsenhet kunne vært en løsning her, det er mange faglærere som ønsker dette av pedagogiske hensyn, det ville innebære et lengre tidsrom og interaktive elementer. Saunes påpekte at da man hadde årsenhet hadde man to eksamener per år istedet for en eksamen per semester. Man ser også at det har vært økt gjennomstrømming de siste årene. CELLs innvending handlet om rekkefølgen sett i lys av ferdighetsstigen, progresjonen vil hemmes dersom ikke rekkefølgen er låst. Astrup Hjort forklarte at anbefalt studieløp er den mest hensiktsmessige rekkefølgen, men om studentene ønsker kan de velge noe annet slik som i dag. Studiedekanen forklarte at det veier tungt når faglærergruppen har kommet til enighet. Videre er dette et forsiktig, men viktig grep. Det kan være aktuelt å gjøre ytterligere grep på sikt når man ser an studentatferden og man kan vurdere en større omrokering etter 2-3 år, rapporten foreslår også en evaluering etter noen år. Studiedekanen pekte også på at forslaget er et viktig grep for ferdighetsstigen fordi man får inn viktige ferdighetselementer i et nytt sivilprosessemne, noe som er vanskeligere å få til for hele JUS4211. Studiedekanen anbefaler endringen nå og at spørsmålet om å låse rekkefølgen vurderes på nytt når ferdighetsstigen kommer lenger. Når det gjelder innspillet om årsenhet minnet studiedekanen på at dekanatet gikk til valg på å ikke gjøre en stor studiereform, noe en årsenhet vil innebære. Det var videre ulike meninger om hvor vanskelig det er å få til årsenhet mht. det tekniske systemet og support. Nordrum påpekte at hovedpoenget er at man bør ha en diskusjon om dette. JSU pekte på gjentaksproblemet. Det er nå slik at studentene kan gjenta emner 4 ganger og mange bruker ett forsøk på JUS4211. Dersom man splitter emnet i to emner mister man ett gjentaksforsøk, dette er ikke noe studentene kan gå med på. Enten må man legge til gjentaksforsøk eller så må de to nye emnene telle som ett gjentak samlet. Studiedekanen påpekte at man har lagt opp til å treffe vedtak om ordningen, noe som er viktig for å planlegge nye emner. Deretter har man lagt opp til å se nærmere på overgangsordning senere. Det er ønskelig å treffe vedtak om ordningen selv om det ikke er utredet ferdig om gjentak. JSU understreket at de ikke kunne gå med på vedtaket uten noe tillegg i vedtaket. Studiedekanen forklarte at man er skeptiske til særtelling av gjentak på fast basis, men at overgangsordninger kan diskuteres. Endringsforslaget er av hensynet til studentene og som man tror vil redusere behovet for gjentak. Oppsplittingen vil gjøre det lettere å gjenta for de som vil. Noorestany kommenterte at man må se på hele studiet som en helhet når det gjelder gjentak. Feks ble det endret vurdering på JUS1111 til bestått/ikke bestått slik at gjentak ikke lenger er aktuelt for dette emnet, men uten at gjentakskvoten da ble redusert. Det er bred oppslutning i PMR om vedtaket slik det ble forelagt, det springende spørsmålet var om JSU kunne slutte seg til vedtaket. Kan JSU støtte en tilføyelse, feks noe som: "under forutsetning av forsvarlig hensyn til overgang og gjentak fremover". Alternativet var å vedta med flertall og særlig bemerkning fra JSU løsrevet fra vedtaket. JSU understreket at de er positive til grepet arbeidsgruppen foreslår som sådan, men påpekte at ulempene med innsnevret gjentakstilgang er større enn fordelene ved endringsforslaget. JSU var videre negative til endringene av vedtakslyd fordi de er usikre på om bekymringene virkelig vil ivaretas. JSU ville ikke stemme for forslaget. Øvrige PMR-medlemmer støttet forslaget til vedtak, men har bekymring knyttet til arbeidsbyrden. JSU bekreftet at de ikke ville støtte forslaget når det var tydelig at dette med gjentak og overgang ikke er en del av vedtaket. JSU har følgende protokolltilførsel: Juridisk studentutvalg er positive til at det gjøres endringer i oppbygningen av dagens JUS4211. Forslaget som er fremmet reduserer imidlertid ikke det materielle omfanget og arbeidsmengden på 7. semester, men deler kun dette over to eksamener. Problemet med den store mengden gjentak av eksamen i JUS4211 er videre knyttet til nettopp semesterets arbeidsmengde og materielle omfang. Konsekvensen av forslaget er dermed at problemet med 7. semesters materielle omfang og arbeidsmengde består, men at studentenes gjentaksmuligheter begrenses av at en nå må bruke to gjentaksforsøk fremfor ett for å ta opp den samme mengde studiepoeng. De effektene som følger av å avslutte eksamineringen i sivilprosess tidlig i semesteret er ikke alene tilstrekkelig til å avbøte ulempene med fortsatt stort materielt omfang, krevende arbeidsmengde og reduserte gjentaksmuligheter. Av denne grunn kan ikke JSU støtte det fremmede forslaget. JSU vil likevel samarbeide videre for å utvikle 7. semester innenfor rammen av vedtaket, med mål om at arbeidsmengden reduseres og at vurderingsformene blir rettferdige. Vedtak: PMR vedtar arbeidsgruppens forslag til omlegging av JUS4211 i to nye emner: sivilprosess (10 stp) og straffeprosess og strafferett (20 stp). Endringen innføres med virkning fra vårsemesteret 2024. Vedtaket var ikke enstemmig da de to studentrepresentantene stemte imot. |
| 4/2/2023 |
Vedtakssak: Emnet Retkom2107/4107 som valgemne på Master i rettsvitenskap Saksfremlegg fra Anne Margit Tvenge Notat fra studieårsansvarlig for 5. studieår Vedlegg: Avtale om undervisningsressurser, faglig vurdering og emnebeskrivelse Studiedekanen innledet med bakgrunnen for saken. Fakultetet fikk en henvendelse fra HF sent høsten 2022 om et emne de allerede hadde opprettet hos seg. HF tok kontakt for å ha en ryddig og forutsigbar avtale om bruk av lærerressurser. Avtalen er inngått av dekanen og sikrer at HF bærer kostnadene ved bruk av lærerressurser fra Jus, og at ikke fakultetet forplikter seg å stille med lærere - avtalen gjelder enkeltlærere som ønsker å bidra. Det kom samtidig opp at det var ønskelig å få emnet godkjent som valgemne for Master i rettsvitenskap og dette er spørsmålet som PMR må ta stilling til. Spørsmålet er om man skal ha en ordning for individuell godkjenning av emnet eller om man skal vedta forhåndsgodkjenning av emnet slik som det er gjort med emnet i rettspsykologi som tilbys ved SV-fakultetet. Studieansvarlig for 5. studieår forklarte at saken er problematisk sett opp mot at fakultetet akkurat har vært gjennom en ressurskrevende valgemneprosess. Det har vært søknadskriterier og tidsfrister for å kunne få opprettet og videreført emner, det har vært en spesiell prosess som har vært koordinert av studiedekan og med involvering av lærere på alle nivå. Det hadde vært ønskelig å behandle denne saken som en del av prosessen fordi emnet i praksis blir et nytt valgemne dersom man vedtar forhåndsgodkjenningen. Samtidig er det upraktisk å skulle ha en ordning for individuell godkjenning. Saken viser imidlertid at PMR ikke burde vedta noe uten å ha en prinsipiell holdning. I diskusjonen kom det frem at bidraget fra lærerne på Jus, innsats og engasjement er positivt. Det er vanskelig å få til tverrfakulært samarbeid og tverrfaglighet var også et poeng i valgemneprosessen. 2. studieårsansvarlig fremhevet at dette var et godt initiativ og et viktig fag, men var i utgangspunktet skeptisk til å vedta forhåndsgodkjenning uten at det på forhånd var avklarte kriterier for slik forhåndsgodkjenning. Det bør være klare kriterier på når fakultetet skal forhåndsgodkjenne emner. 1. studieårsansvarlige mente det var opplagt at emnet skulle forhåndsgodkjennes, at det bør være lettere å ta emner andre steder og at fakultetet bør være liberale så lenge den faglige kvaliteten er god nok. JSU støttet dette og støttet å forhåndsgodkjenne. JSU er opptatte av bredde og gode valgmuligheter. De mente også at det ikke er sannsynlig at mange studenter vil ta Retkom-emnet, men at de som tar det kan få mye ut av det. 2. studieårsansvarlig fremhevet at det var gode grunner for å godkjenne dette valgemnet som støtter opp om mange av de viktige satsingene ved fakultetet, og i dette tilfellet var det en uheldig timing som gjorde at faget akkurat ikke ble tatt inn i valgemneprosessen. Det skaper altså ingen problematisk presedens å godkjenne Det tilsier at faget nå bør forhåndsgodkjennes, men at PMR bør diskutere prinsipper for slik forhåndsgodkjenning ved en senere anledning. Det ble stilt spørsmål om hvordan vi godkjenner og forhåndsgodkjenner emner fra utenfor fakultetet. Det er kun rettspsykologi som er forhåndsgodkjent som valgemne i MiR, emner tatt ved feks UiB og UiT må søkes godkjent individuelt. Dersom ikke man vedtar forhåndsgodkjenning av Retkom-emnet vil det likevel godkjennes etter individuell søknad. Det var enighet for alternativ 2 om å vedta forhåndsgodkjenning av emnet Retkom. Det er ønskelig å ha en prinsippdiskusjon i PMR senere om holdning til andre fag, evt. generelle kriterier for godkjenning av emner. Vedtak:
|
| 5/2/2023 |
Diskusjonssak: Studiebarometeret 2022 Saksfremlegg fra Morten Slind Olsen Vedlegg: Dette gjelder fjorårets barometer med resultater for Master i rettsvitenskap, undersøkelsen gjelder 2. og 5. studieår. Svarprosenten på Jus er lik som UiO forøvrig, generelt lav, særlig på 5. studieår. Det har blitt gitt tilbakemelding til Nokut flere ganger at 5. studieår er vanskelig å få svar på. Studentene er bl.a. fornøyde med undervisningen, minst fornøyd med det sosiale miljøet, savner tydeligere kriterier for vurdering. De på 5. studieår er mindre fornøyde enn de på 2. studieår. Tendensen er at det sosiale og faglige læringsmiljøet har gått opp etter pandemien og nytt bygg. Undervisning, tilbakemeldinger på eget arbeid og veiledning er svakt stigende. Diskusjon:
Studiedekanen ønsket å diskutere det som kan forbedres. Tilbakemeldinger fra faglige er et viktig punkt å notere seg, som kanskje har noe med forholdstallet lærer-elev UiO har sammenliknet med andre studiesteder. Det sosiale miljøet for studentene har man ikke samme kontroll over. Om det sosiale ble det kommentert at fakultetet kan legge til rette for det sosiale ved feks å ikke ta opptak slik at studentene må delta fysisk på forelesninger. Det ble stilt spørsmål om misnøye med tilbakemeldinger gjelder masteroppgaver, man ville forventet at man fikk bedre uttelling på det området på nettopp det studieåret. Det ble kommentert at mange veiledere på 30 stp-oppgaver er eksterne veiledere, som ikke gir tettere kontakt med et fagmiljø. Studiedekanen forklarte at fakultetet var i ferd med å nedsette en arbeidsgruppe som skulle se på ordningen med sensur og aspekter ved veiledning, dette er satt på pause pga sykdom. Cell Norge har også en ide om å utvikle felles opplæringsopplegg for veiledere på tvers av fakultet, dette ligger frem i tid, men kan tas med i arbeidet videre. IKRS kommenterte at på IKRS startet man veiledningsgrupper for masterstudentene slik at dersom man ikke har optimalt forhold til veileder har man studenter som støtter som kan fungere bra. Kan hjelpe rundt ensomhetsfølelsen og sårbarhet rundt masteroppgaver. Misnøyen antas også å gjelde studentrettere. JSU kommenterte at opplæringen av læringsassistener er bedre enn noen gang, men ikke god nok da det kun gis 2 dobbelttimer opplæring og 1 time til å rette hver oppgave, noe som ikke nødvendigvis gir gode tilbakemeldinger. JSU foreslår å øke antallet timer opplæring og at det kan bevilges mer penger til studentretteordningen. JSU er i den oppfatning at mange studentrettere bruker mer tid uten å få betalt. JSU ønsker en økning i tiden som avsettes til retting av hver enkelt oppgave. I dag gis det lønn for 1 time per oppgave, men dette er etter deres mening for lite. 1. studieårsansvarlig tar denne tilbakemeldingen med seg videre. Studiedekanen kommenterte at fakultetet har valgt å satse på studenter for å få til tettere oppfølging og tilbakemeldinger, og det er fint om vi kan se på å bygge opplæringen bedre. Det ressursmessige kan vurderes. 2. studieårsansvarlig oppfordret til å være varsomme med å lese mye ut av undersøkelsen pga. den lave deltakelsen. Spørsmålene retter seg om hele studiet, men mange studenter har ikke kommet så langt i studiet og har begrenset referanseramme. UiO har heller ikke samme studiemiljø som feks. UiT som er en mindre by hvor studentene har færre arenaer utenfor fakultetet og hvor det er tettere kontakt med lærerne. Noorestany tar rapporten med seg til Arbeidsgruppen for bedring av læringsmiljø. 3. Hvordan kan vi få studentene på 5. studieår til å svare på undersøkelsen? Undersøkelsen annonseres i mange kanaler og det sendes mange purringer. Man ser ikke helt hvordan man kan nå ut bedre, det er til og med premier og noen studenter har til og med svart at det er grunnen til at de har gjennomført undersøkelsen. Har ingen helt konkrete tiltak, men tar med resultatene videre. |
| 6/2/2023 |
Diskusjons- og vedtakssak: Rapport fra arbeidsgruppen for fastsettelse av litteratur Saksfremlegg fra Anne Margit Tvenge Vedlegg:
Det tok tid fra PMRs behandling til arbeidsgruppen ble nedsatt fordi det var UiO som var part i saken og det var spørsmål om det var UiO eller fakultetet som skulle holde i prosessen. Det var også spørsmål om arbeidsgruppen skulle inkludere et samarbeid med UiB og UiT. Bakgrunnen for saken var Sivilombudets uttalelse hvor det ble konkludert med at en faglærer var inhabil da det ble besluttet å ikke sette Hovs bok som hovedlitteratur i emnet sivilprosess. Rapporten har blitt større enn forventet og det har vist seg å være en mye større sak enn bare et spørsmål om habilitet. Hovedspørsmålet har vist seg å være: "hvordan ønsker vi å velge ut litteraturen som skal danne grunnlag for undervisning og oppnåelse av læringsmål for vårt fakultet". Det ble bemerket at dette gjelder hovedlitteratur på obligatoriske emner, som er i en annen stilling enn litteratur på valgemner og tilleggslitteratur. Arbeidsgruppa måtte først kartlegge dagens retningslinjer og praksis for utvelgelse av litteratur for dette var ikke kartlagt tilstrekkelig tidligere. De så at habilitet ikke er en ny problemstilling, og det har vært en par saker i PMR tidligere. Tidligere har PMR vurdert habilitet, men ikke i forberedelsesfasen. I et notat av Inge Lorange Backer om habilitetsnormen skilles det også mellom vedtaksfase og forberedelsesfase. Det har vært innhentet ekstern fagfellevurdering kun to ganger, men i ingen av sakene har habilitet vært årsaken, grunnen har vært intern uenighet og at innstillende myndigheter var uenige. En av anbefalingene i rapporten er at lærere som har bøker kan delta i saksforberedelse, men kan ikke innstille til behandling i PMR som studieårsansvarlig eller treffe vedtak som studiedekan. Det foreslås å sette inn settestudieårsansvarlig i form av at en ansvarlig faglærer rykker opp eller at et annet studieår trer inn. Det ble kommentert fra PMR at setteansvarlig ikke må bety dårligere kompetanse til å vurdere. Man vil komme tilbake til den konkrete oppfølgingen av rapportens anbefalinger. Feks vil det være behov for å klargjøre de tre kategoriene litteratur. Det ble kommentert at terskelen til å sette noe som hovedlitt bør ikke settes for høyt. Det kan ha en egenverdi at det er mange alternativ og at studentene leser ulike fremstillinger, ett alternativ er kanskje for lite og fire for mye, dette må PMR diskutere. Det vil være behov for å operasjonalisere anbefalingene dels i instruks og dels i skjema for innmelding av litteratur. Dette vil være en egen behandling i PMR. PMRs medlemmer slutter seg til anbefalingene. Det informeres tydelig om rapporten på neste allmøte og i fakultetsnytt, videre tas det opp med instituttlederne med sikte på presentasjon og diskusjon på instituttnivå. Vedtak: PMR slutter seg til arbeidsgruppens anbefalinger. Forslag til endringer i instruks m.v. vil legges frem til egen behandling i PMR. |
| 7/2/2023 |
Orienteringssak: Mangfold i eksamensoppgaver Jenny Graver, sekretær for Likestillingsutvalget har gjort en uhøytidelig kartlegging av eksamensoppgavene på de sju obligatoriske emnene fra de siste ti årene, sett opp mot mangfold og likestilling. Graver presenterte funnene. Vedlegg: Mangfold i eksamensoppgaver Utformingen av eksamens- og kursoppgaver er faglig, men Gravers notat kan kanskje legge opp til diskusjon i fagmiljøene. Er det måter å gjøre oppgavene mer mangfoldige? Dette handler om studentenes følelse av tilhørighet på studiet og er nært knyttet til læringsmiljøet. Det ble kommentert at det er enkle ting, ord og uttrykk som forfattere av oppgaver ikke nødvendigvis tenker på og som noen studenter ikke kjenner. Noen fag, som feks. fast eiendoms rettsforhold, har lange tradisjoner med kulturelle kontekster og ord som ikke er allmennkunnskap. Det må gjøres klart ovenfor studentene at det er lov å spørre om dette under eksamen. Hvordan kan notatet deles på fakultetet? Det kan deles i fakultetsnytt, til oppgaveutvalgene og studentrepresentantene. Det kan deles i studjur. men ikke alle studentene leser det, så mulig i andre kanaler til studentene. |
| 8/2/2023 |
Vedtakssak: Endelige emnebeskrivelser, læringsutbyttebeskrivelser og litteratur for ny valgemneportefølje - høstemner Fakultetet har avsluttet en lang og bred prosess knyttet til valgemneporteføljen for høsten 2023 - høsten 2027. Full oversikt over resultatene finnes på valgemneprosessens nettside. Emnene i ny portefølje med oppstart høsten 2023 har levert skjema med emnebeskrivelse, læringskrav og litteratur. Dette er noe som vanligvis vedtas av studiedekanen på fullmakt fra PMR for eksisterende emner og av PMR for nye emner, men for å se på dette på en helhetlig måte legges dette samlet frem for PMR for vedtak. Notat fra studieårsansvarlig for 5. studieår Vedlegg: Innsendte skjemaer og profiloversikt I lys av forrige sak ønsket studiedekanen å orientere om at hun er forfatter av boka som er hovedlitteratur i JUR1511/JUS5511 Individuell arbeidsrett. Bakgrunnen er at det ble gjort endringer i 2022 hvor det ble innhentet skriftlig vurdering fra den andre faglæreren i emnet og hvor vurderingen ble overlatt til 5. årsansvarlig. I skjemaet for 2023 er det ikke gjort endringer. Studiedekanen ba om innspill til om hun kan delta i behandlingen av saken eller ikke. 2. studieårsansvarlig kommenterte at man skal være varsomme med å etablere praksis som er for streng. Studiedekanen har innhentet fagfellevurdering og settestudiedekan, det virker ok. De enkelte emnene nå blir nå sett i sammenheng, man kan se helhetlig og sammenlignende på ressursbruk for vurdering og undervisning. Det gir også en mulighet til å utjevne ulikheter. Undervisningsform og vurdering ligger utenfor vedtaket, men man har dialog med de enkelte faglærerne. Den ressursmessige rammen er fortsatt 10x2 for norske emner og 11x2 for engelske emner, og tradisjonell eksamen. Man ønsker likevel noe fleksibilitet, og noen emner har spesielle behov etter sin art. Når man ser dette i en helhet får man bedre oversikt. Det viser seg at det er flere emner som går utover rammen enn det man har vært klar over og man må ha diskusjoner med enkeltlærere. De som har sendt inn skjemaene har vært gode på kunnskapsmål, man ser en økt bevisstgjøring og mange gjør større eller mindre grep knyttet til ferdigheter. Mange gjør også mer ferdighetstilpasset opplegg. Det er kun høstemnene som skal vedtas her og det kommer flere nye fag til våren. Det er kun emnebeskrivelser for emnene på MiR som skal vedtas. Andre emner som også er opplistet i profilene for å vise faglig sammenheng står utenfor. Det ble kommentert at man ville trodd de andre emnene gjennomgikk en liknende prosess. På IKRS foregår en noe liknende prosess, men de ser emnene ut fra egne programmer, ikke jusstudiet. JSU er godt fornøyde med prosessen, men har ikke gått veldig inn i emnebeskrivelsene. Til vårens vedtak vil vi forsøke å lage en oversikt hvor det fremkommer hva emnene legger opp til av undervisning og eksamensform, men for dette vedtaket ble det holdt utenom. Da skjemaene kom inn ble det fanget opp en del ting og det har vært dialog allerede underveis, feks. ved å legge noen føringer på formen. Det finnes anbefalte føringer for ordgrense, ikke må-føringer. Fakultetet vil ta i bruk det nye verktøyet for emnesider: Emneplanlegging på nett (EpN), men det vil ta tid før det blir Jus sin tur, det er mange foran i kø. Vedtak: PMR vedtar emnebeskrivelser, læringsutbyttebeskrivelser og litteratur for høstemnene. Emnebeskrivelser for metode- og ferdighetsemnene som går både høst og vår er foreløpig ikke helt avklart. Undervisningsopplegg og vurderingsform avklares med den enkelte faglærer. |
| 9/2/2023 |
Orienteringssak: CELLs årsplan for 2023 CELL presenterte sin årsplan og status på de høyt prioritete prosjektene Vedlegg: Årsplan CELL 2023 Arbeidspakkene: gul er lav prioritet eller selvgående. De høytprioriterte sakene er:
På studenten som forsker-prosjektet er de inne i andre runde med pilotering av kurs i prosjektdesign og det er mindre engasjement. På nåværende tidspunkt er det ingen konkrete forslag om omplassering av studiepoeng på masteroppgave etc. Marte Kjørven som er faglig leder jobber med å undersøke kobling til vitenskapsbutikken. Det ble stilt spørsmål om å koble vitenskapsbutikken med emnebanken. |
| 10/2/2023 |
Vedtakssak: Møtedatoer for høsten Det legges inn i årsplan at møtedatoer skal berammes tidligere enn det har hittil. Det ble lagt til et nytt forslag for septembermøtet. Medlemmene ønsker innkalling med en gang. Følgende møtedatoer ble vedtatt:
|
| 11/2/2023 |
Eventuelt |
|
|
Orning orienterte om at det holdes åpent møte 21. april om digitalt arbeidsmiljø 2030. |